Denne uken markerer vi samisk språkuke, og NIM ønsker å synliggjøre at samisk språk- og kulturforståelse i helsevesenet er en integrert del av å sikre flere av menneskerettighetene.
Alle mennesker har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard. Som ett av flere grunnleggende minimumskrav skal det skal tas hensyn til pasientens kulturelle og språklige bakgrunn, og i samiske områder skal samisk språk kunne brukes i helsetjenestene.
På et eller annet tidspunkt vil alle komme i kontakt med helsevesenet, enten som pasient eller pårørende. Å snakke med legen eller andre innenfor helse- og omsorgstjenesten om sin egen helse kan ofte være krevende og vanskelig. Det er derfor viktig at pasienten har mulighet til å bruke sitt eget språk i kontakt med helsevesenet. Vellykket behandling og oppfølging forutsetter at både legen og pasienten forstår hverandre godt.
Kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i helsesektoren er avgjørende for å ivareta helsevesenets ansvar om å tilby likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Det er derfor positivt at Helse Nord med tilhørende sykehus som Finnmarkssykehuset, UNN og Nordlandssykehuset har samisktalende personell, enkelte avdelinger rettet mot samiske behov, og informerer om rett til bruk av samisk språk i behandlingssituasjoner og rett til tolk på sine hjemmesider.
Etablering av samisk sykepleierutdanning ved Samisk høgskole i Kautokeino er også et godt eksempel på samarbeid mellom blant annet høgskolen, kunnskapsdepartementet og UiT som bidrar til å sikre Norges gjennomføring av menneskerettighetene om et likeverdig tjenestetilbud og samiske språk. Videre håper vi at Helse Nords prosjekt «Videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen» får tilstrekkelig oppmerksomhet i det viktige arbeide med å styrke samisk språk i spesialisthelsetjenesten.
Det er viktig å løfte frem de gode utviklingstrekkene, men det er også viktig å ha et kritisk blikk både på gjennomføringen av helse- og språkrettighetene i praksis og hvordan disse rettighetene innarbeides i norsk rett.
Vi vet at samiske pasienter møter på utfordringer i behandlingssituasjoner hvor manglende språk- og kulturforståelse fungerer som barrierer for en vellykket behandling. Dette gjelder særlig i områder hvor samisktalende pasienter er i mindretall. SAMINOR-undersøkelsene og andre studier viser at den samiske befolkningen i noen sammenhenger har større helsemessige utfordringer sammenliknet med den øvrige befolkningen, men NIM savner informasjon om helse og levekår for samer på en rekke områder. NIM har også pekt på behovene for utvikling av statistikk som kan bidra til å bedre ivareta menneskerettighetene.
Utredningen «Hjertespråket», med forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, pekte i 2016 på en rekke utfordringer som bør adresseres av myndighetene for å sikre en bedre gjennomføring av menneskerettighetene. Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren, herunder rekruttering av samiskspråklig personell samt å sikre tolketjenester på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk var sentrale problemstillinger i utvalgets arbeid. En aktiv oppfølging av utvalgets mange forslag vil trolig bidra til bedre gjennomføring av menneskerettighetene i praksis.
I dag er ansvaret for å sikre samisk språk i helsesektoren mest presist utformet for de kommunale helsetjenestene i samiske kommuner, men ansvaret for å gi et likeverdig behandlingstilbud til den samiske befolkningen gjelder også for spesialisthelsetjenesten og helsevesenet generelt. Samisk og norsk er likeverdige språk i Norge. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har samisktalende pasienter rett til å bli betjent på samisk. Et helsevesen med god kompetanse om samisk språk og kultur, vil styrke den menneskerettslige målsetningen om retten til den høyeste oppnåelig helsestandard.