Spytthette innebærer en vesentlig risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling, særlig overfor sårbare grupper slik som barn. Siden myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har kartlagt helserisikoen ved bruk av slike hetter, bør de avskaffes.
Faren for liv og helse
Hva gjør du, når du jobber i politiet eller i fengsel, og de du må håndtere spytter på deg eller andre? Spytting kan være svært ekkelt å bli utsatt for, og er vanskelig å beskytte seg mot. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor man har begynt å bruke spytthette. En spytthette er en gjennomsiktig hette som tres over hodet på en person, med et felt ved nedre del av ansiktet som hindrer at det kan sendes spytt ut av hetten. Slike hetter kan etter regelverket bare brukes på personer som spytter eller truer med å spytte på tjenestepersoner eller andre, eller når forholdene gir grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre det.
Problemet er at slike hetter gir risiko for kvelning. Menneskerettighetene krever at myndighetene gjør det som er rimelig for å unngå en reell og umiddelbar risiko for tap av liv. Ved innføring av spytthetter i kriminalomsorgen, ble det vist til at politiet har brukt dette maktmiddelet i flere år, men at det ikke var kjent at bruken hadde forårsaket skade. Det er imidlertid et problem med dette. NIM er ikke kjent med at det foreligger noen helsefaglig vurdering fra helsemyndighetene før innføringen, og politiet fører ikke statistikk over bruk av dette tvangsmiddelet – eller påfølgende skader etter slik bruk. Etter vårt syn er dermed informasjonsgrunnlaget med hensyn til skader etter bruk av spytthette, alene eller sammen med andre tvangsmidler, utilstrekkelig.
EU-regelverket om handel med spytthette bygger på en forutsetning om at bruk av spytthette innebærer en iboende risiko for kvelning og nakkeskade. I praksis brukes spytthette i situasjoner der en person utagerer, gjerne sammen med andre tvangsmidler, slik som hånd- og fotjern eller nedleggelse. Høyskolelektorene ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), Karianne Hammer og Sven-Erik Skotte, har advart mot at bruk av spytthette kan øke risikoen for kvelning når den brukes i kombinasjon med holdning eller nedleggelse.
NIM mener at en betryggende helsefaglig vurdering må ta høyde for summen av maktanvendelse i praksis der spytthette er aktuelt kombinert med sårbarheten til personene, slik som alvorlige psykiske lidelser.
Faren for umenneskelig eller nedverdigende behandling
Tvangsmidler som utgjør umenneskelig eller nedverdigende behandling er forbudt. Kroppslig skade eller intense psykiske skader kan utgjøre en krenkelse av forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Forbudet kan også krenkes hvis et individ ydmykes på måter som viser manglende respekt eller som undergraver personens menneskeverd, fordi det skaper frykt eller ydmykelse og bryter ned et individ psykisk eller fysisk. Sivilombudsmannen har fremholdt at situasjoner der spytthette, håndjern eller bodycufs brukes ofte er preget av et høyt stressnivå, ofte også av panikk og angst. Å få tredd en hette over hodet kan når kroppen allerede er i beredskap, kan ytterligere bidra til å fremkalle sterk frykt, opplevd tap av kontroll og kvelningsfornemmelser.
Tvang må aldri brukes hvis man kan oppnå det man trenger ved mindre inngripende virkemidler. Å bli spyttet på er ikke bare svært ubehagelig, det og kan også medføre fare for smittsomme sykdommer. Ansatte i politiet og kriminalomsorgen, og andre tjenesteytere, slik som helsepersonell skal selvsagt vernes mot dette. Men hvis man kan beskytte dem ved bruk av for eksempel verneutstyr, skjermer eller grepsteknikker, kan bruken av spytthette etter vårt syn ikke forsvares. Myndighetene har ikke foretatt noen inngående vurdering av om personellbeskyttelse kan oppnås ved bruk av mindre inngripende tiltak. NIM etterlyser dette.
Barn er særlig sårbare
Barn er særlig sårbare. Det har betydning for når terskelen for hva som er nedverdigende behandling er overtrådt. Bruk av spytthette mot barn kan derfor være i strid med forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling selv om det kunne vært akseptert mot voksne.
Stortingets justiskomité tok i denne uken stilling til forslag om regulering av politiets maktbruk i oppdrag mot barn under barnevernets omsorg. Blant forslagene var et forbud mot bruk av spyttmaske på barn, men dette var det bare et mindretall som støttet.
I sitt svar til justiskomiteen sa justisministeren at det er naturlig med en fornyet vurdering av hvordan politiets maktbruk overfor mindreårige bør reguleres. Hun viste også til at departementet vil vurdere om det er grunn til å nedfelle en mer presis regulering av politiets maktbruk over barn. Likevel, når det gjaldt spørsmålet om å oppstille et skille mellom hvilke maktmidler som kan brukes mot barn og voksne skrev hun at «Det er viktig at politiet foretar grundige vurderinger basert på sikkerhet og barnefaglig kunnskap. Å forby enkelte typer maktmidler i oppdrag hvor mindreårige er involvert, kan være vanskelig av sikkerhetsmessige hensyn, og jeg kan ikke se at det er veien å gå.»
NIM er uenige i dette. Barn er en sårbar gruppe. Skal deres menneskerettigheter sikres i praksis, må de beskyttes av et klart regelverk. Adgangen til maktbruk må rammes inn på en måte som tar barns sårbarhet på alvor. Dette er ikke bare mulig, det er også typisk ved utforming av annet regelverk som gjelder barn. For eksempel slår psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd fast at tvangsmidler som bruk av belteseng og innlåsing ikke skal brukes mot barn under 16 år. Videre innebærer den kriminelle lavalderen en begrensning i politiets adgang til å bruke tvangsmidler med sikte på straffeforfølgning mot barn under 15. I straffeprosessloven oppstilles strengere vilkår for blant annet pågripelse og isolering av barn i varetekt. Det er derfor bra at det nå er varslet en gjennomgang av reguleringen knyttet til tvangsmiddelbruk for barn, og i lys av den høye risikoen for menneskerettsbrudd ved bruk av spytthetter ovenfor barn, bør spørsmålet om avskaffelse vurderes raskt.