Endringer i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

Den europeiske menneskerettskonvensjon (opprinelig versjon signert 1950)
Foto: Europarådet

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) ble endret på flere punkter som følge av at protokoll nr. 15 trådte i kraft 1. august 2021. Endringene knytter seg til konvensjonens kontrollsystem, og ikke menneskerettighetene som følger av konvensjonen.

Protokoll nr. 15 ble vedtatt på Brighton-konferansen om fremtiden til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 2012. Den er en del av en større reformpakke som skal gjøre domstolen mer effektiv, etter flere år med betydelige etterslep som følge av en stor saksmengde.

Blant de mest sentrale endringene er at fristen i artikkel 35 nr. 1 for å klage en sak inn for EMD forkortes fra seks til fire måneder etter at den siste avgjørelsen ble tatt av nasjonale domstoler. Denne endringen trer imidlertid likevel ikke i kraft før 1. februar 2022. De materielle og prosessuelle vilkårene for klage forblir de samme.

Videre får partene ikke lenger mulighet til å motsette seg at EMD i kammer overfører en sak til storkammer etter artikkel 30. Storkammeret behandler saker som reiser alvorlige spørsmål angående tolkningen av konvensjonen, eller saker der resultatet kan avvike fra tidligere praksis fra EMD.

I tillegg inntas en referanse til subsidiaritetsprinsippet og læren om statenes skjønnsmargin i konvensjonens fortale. Subsidiaritetsprinsippet innebærer at statene har hovedansvaret for å sikre rettighetene i konvensjonen, og statene har i den forbindelse en viss skjønnsmargin. Dette medfører ingen realitetsendring, men er ment å tydeliggjøre og tilgjengeliggjøre prinsippene slik de er lagt til grunn i langvarig praksis fra EMD.

En annen endring er at kandidatene til dommerembetet i EMD må være under 65 år når Europarådets Parlamentarikerforsamling mottar nominasjonene i henhold til artikkel 22. Tidligere utløp dommernes embetsperiode ved fylte 70 år, men den nye endringen innebærer at de kan sitte som dommere i hele den niårsperioden de er valgt for.

Den siste endringen er at EMD gis mulighet til å avvise individklager etter artikkel 35 nr. 3 bokstav b der den finner at klageren ikke har lidd noen ulempe av betydning, selv om saken ikke har vært behørig vurdert av en nasjonal domstol. Det gjelder fortsatt et krav om at saken likevel skal behandles dersom respekt for menneskerettighetene i konvensjonen krever det.

Menneskerettsloven med EMK vedlagt på engelsk og i norsk oversettelse kan leses på Lovdata.

En nærmere redegjørelse for endringene kan leses her.