Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Sigurd Dyvik Vasseljen.
Den 16. og 17. mai avholdt Europarådet sitt fjerde toppmøte på Island. Stats- og regjeringssjefer fra Europarådets 46 medlemsland møttes i Reykjavík for å diskutere organisasjonens rolle i møte med dagens Europa, med krig i Ukraina og tilbakegang i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i flere europeiske land.
Toppmøtet resulterte i en felles erklæring, der medlemslandene både står samlet mot Russlands krig i Ukraina og i tillegg etablerer klare prioriteringer og retningen for Europarådets videre arbeid. I denne artikkelen gir vi en kort oppsummering av fem viktige punkter i Reykjavíkerklæringen.
Etablering av et krigsskaderegister for Ukraina
I Reykjavíkerklæringen har medlemslandene i Europarådet sluttet seg til eller varslet tilslutning til etablering av et krigsskaderegister for krigen i Ukraina. Også andre ikke-medlemmer, blant annet Canada, Japan, USA og EU, har sluttet seg til dette. Registeret skal inneholde bevis og informasjon om skader og tap som alle fysiske og juridiske personer, i tillegg til den ukrainske staten, er påført som følge av krigen i Ukraina. Skaderegisteret er første skritt på veien til en internasjonal erstatningsordning for krigsskader for krigen i Ukraina, som medlemslandene også uttrykker sin villighet til å fortsette utviklingen av.
Tilbakeføring av ulovlig deporterte ukrainske barn
Medlemslandene ber Russland om å umiddelbart løslate alle sivile som har blitt overført eller deportert med tvang eller på annen ulovlig måte til Russland eller andre områder som Russland kontrollerer. Særlig ukrainske barn blir fremhevet i erklæringen, og medlemslandene ber Europarådet om å støtte ukrainske myndigheter i å få tilbakeført ukrainske barn som er ulovlig overført og deportert til Russland. Medlemslandene ber også Europarådet støtte andre medlemsland som gir ukrainske barn midlertidig opphold.
Vedtakelse av Reykjavik-prinsippene for demokrati
For å motvirke tilbakegangen i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i flere europeiske land, har medlemslandene vedtatt «the Reykjavík Principles for Democracy». Dette er en rekke prinsipper som medlemsstatene forplikter seg til å etterleve og fremme både i egne land og i sine relasjoner med andre medlemsland. Prinsippene gir uttrykk for sentrale elementer i et fungerende demokrati, blant annet ytringsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, uavhengige institusjoner, upartiske og effektive domstoler, antikorrupsjon og demokratisk deltakelse fra sivilsamfunnet og unge.
Anerkjennelse og styrking av gjennomslagskraften til EMK og EMD
I Reykjavíkerklæringen anerkjenner medlemslandene den sentrale rollen Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i å fremme og beskytte menneskerettigheter, rettsstat, demokrati og fred i Europa. Medlemslandene forplikter seg til å fortsette å støtte konvensjonssystemet, og å styrke medlemslandenes implementering av fellende dommer i EMD. For å oppnå bedre etterlevelse og implementering av EMDs dommer, skal medlemslandene utvikle en mer samarbeidsorientert, inkluderende og politisk tilnærming basert på dialog.
Styrking av arbeidet med menneskerettigheter og miljø
Medlemslandene anerkjenner i erklæringen at menneskerettigheter og miljø er nært forbundet med hverandre, og at et rent, sunt og bærekraftig miljø er en forutsetning for at nåværende og framtidige generasjoner skal kunne fullt ut nyte godt av menneskerettighetene. Medlemslandene understreker at det haster med å gjøre ytterligere tiltak for å beskytte miljøet, og for å motvirke virkningen som forurensning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold har for menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten. Derfor forplikter medlemslandene seg til å styrke arbeidet med de menneskerettslige sidene ved miljøet. De skal begynne det de kaller «the Reykjavík process», som innebærer å fokusere og styrke arbeidet til Europarådet på dette området. Medlemslandene skal også konkludere så raskt som mulig på behovet for et nytt bindende instrument om miljø og menneskerettigheter. Det pågår en undersøkelse av nettopp dette i gruppen for miljø og menneskerettigheter under Europarådets styringskomité for menneskerettigheter.
Du kan lese mer om styringskomiteens miljøgruppe CCDH-ENV her.
Videre lesing
Reykjavíkerklæringen med vedlegg kan leses her.
Europarådets egen oppsummering av Reykjavíkerklæringen kan leses her.
I forkant av toppmøtet på Island skrev NIMs rådgiver Hannah Cecilie Brænden et innlegg på altinget.no, hvor hun adresserte flere viktige punkter Europarådet burde ta stilling til under toppmøtet. Innlegget, «Europarådets toppmøte – en historisk mulighet til å styrke menneskerettighetene i Europa» kan leses her.