Innhold på denne siden
Denne uken publiserte FNs barnekomité generell kommentar nr. 26 om barns rettigheter og miljø med et spesielt fokus på klimaendringer. Dette er et viktig bidrag for å realisere barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon i møte med miljøødeleggelser og klimaendringer.
Hva er en generell kommentar, og hvorfor har det betydning?
Generelle kommentarer er uttalelser fra FN-komiteer om et bestemt tema. Noen av disse er uttalelser om hvordan enkelte bestemmelser i konvensjonene skal tolkes, mens andre er anbefalinger om optimal praksis eller statenes forpliktelser generelt.
Disse uttalelsene er relevante for alle som skal tolke rettigheter i FN-konvensjoner, enten det er myndigheter, sivilsamfunn, akademikere eller domstoler. Hvilken vekt som skal legges på uttalelsene, må vurderes konkret. Det beror i følge Høyesterett «blant annet på hvor godt [uttalelsen] er forankret i konvensjonsteksten», og «om det dreier seg om tolkningsuttalelser, eller om uttalelsen mer må sees som en tilrådning om optimal praksis på konvensjonens område.»1HR-2018-2096-A, avsn. 14.
Hvorfor en generell kommentar om klima og miljø?
FNs barnekomité mener omfanget og styrken av klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning (den såkalte «tredobbelte planetariske krisen») er en akutt og systemisk trussel mot barns rettigheter globalt. Barns innsats for å sette søkelys på disse problemene inspirerte FNs barnekomité til å utgi en generell kommentar om temaet.
Formålet med kommentaren er tredelt: (i) å understreke det umiddelbare behovet for å adressere de alvorlige effektene ødeleggelse av miljøet og klimaendringer har for barns rettigheter (ii) å sikre en helhetlig forståelse av barns rettigheter i miljøsammenheng (iii) å klargjøre statenes forpliktelser etter barnekonvensjonen til å beskytte mot miljøskade og klimaendringer.
Hva står i den generelle kommentaren?
Den generelle kommentaren er på 20 sider, og dekker tolkningen av og anbefalinger under flere rettigheter i FNs barnekonvensjon. Her gjennomgår vi noen hovedpunkter under sentrale rettigheter. Gjennomgangen er altså ikke uttømmende.
1. Barnets beste (artikkel 3)
Beslutninger på miljøområdet angår som regel barn, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når disse vedtas og implementeres. Dette inkluderer blant annet lover, reguleringer, retningslinjer, strategier og budsjetter. Når en beslutning på miljøområdet har en betydelig påvirkning på barn, er det passende at myndighetene foretar en mer detaljert utredning av hvordan hensynet til barnets beste kan ivaretas i gjennomføringen av beslutningen.
I vurderingen av hva som er til barnets beste, skal barnets særlige sårbarhet for miljøskade vektlegges, nå og i fremtiden. Her skal langsiktige effekter på barn over deres livstid hensyntas. Eksempelvis bør direkte, indirekte, grenseoverskridende og kumulative virkninger hensyntas. For stater med fossil industri, bør både produksjon- og forbrenningseffekter vurderes, i tillegg til sosiale og økonomiske effekter av relevante beslutninger på dette området. Formålet med vurderingen av barnets beste er å realisere alle barns rettigheter etter barnekonvensjonen, inkludert den implisitte retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø.
2. Retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø
Barn har rett til et rent, sunt og bærekraftig miljø. Denne rettigheten er implisitt i FNs barnekonvensjon, og direkte forbundet med blant annet retten til liv og helse. For å realisere denne rettigheten, bør statene umiddelbart treffe flere tiltak. Dette inkluderer blant annet å forbedre luftkvalitet, sikre tilgang på rent og nok vann og faste ut bruken av kull, olje og naturgass på en rettferdig måte, sørge for en rettferdig omstilling av energikilder og investere i fornybar energi, energilagring og energieffektivitet.
3. Barns rett til liv, overlevelse og utvikling (artikkel 6)
Retten til liv trues av klimaendringer, forurensing og tap av biodiversitet. Stater bør treffe adekvate og nødvendige tiltak for å beskytte barn mot prematur eller unaturlig død og trusler mot deres liv som skapes av statens eller selskapers handlinger eller unnlatelser. Dette inkluderer blant annet å vedta og iverksette regler om luftkvalitet og klimagassutslipp.
4. Retten til å bli hørt (artikkel 12)
Staten må sikre at alderstilpassede, trygge og tilgjengelige mekanismer er på plass for å sikre at barns synspunkter høres jevnlig på alle stadier frem til en beslutning på miljøområdet som kan påvirke barn. Dette gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
5. Retten til høyest oppnåelig helsestandard (artikkel 24)
Forurensing er en alvorlig trussel mot barns helse. Klimaendringer og tap av biodiversitet hindrer også realiseringen av barns rett til helse. Eksempelvis fører høyere temperaturer til økt risiko for luftforurensende stoffer som hemmer utviklingen av hjernen og lungene, og forverrer luftveissykdommer. I tillegg fører miljø- og klimaendringer til utfordringer for barns mentale helse. Stater bør iverksette tiltak for å adressere slike utfordringer for barns helse, i tråd med beste tilgjengelig vitenskap og internasjonale retningslinjer fra blant annet verdens helseorganisasjon.
6. Urfolk og minoriteters rett til kultur (artikkel 30)
Urfolksbarn er uforholdsmessig hardt rammet av tap av biologisk mangfold, forurensing og klimaendringer. Stater bør vurdere hvilke konsekvenser miljøskade har for urfolksbarn. Stater må iverksette tiltak for å involvere urfolksbarn og deres familier på en meningsfull måte når de skal adressere miljøskade, inkludert skade som skapes av klimaendringene. I tilpasning og ved utforming av tiltak for utslippskutt bør urfolks tradisjonelle kunnskap hensyntas.
7. Generelle tiltak for implementering av rettighetene (artikkel 4)
Staten må sikre et rent, sunt og bærekraftig miljø for å respektere, beskytte og realisere barns rettigheter. Stater må derfor avstå fra å krenke barns rettigheter ved å forårsake miljøskade, og skal beskytte barn mot miljøskade fra tredjeparter, inkludert ved å regulere næringslivet.
Stater har en aktsomhetsplikt til å treffe nødvendige, forebyggende tiltak for å for å beskytte barn mot rimelig forutsigbar miljøskade, i lys av føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant annet å vurdere miljøkonsekvenser av politikk og prosjekter, identifisere og forebygge forutsigbar skade, avbøte slike skader hvis de ikke kan forebygges, og å sørge for rettidige og effektive rettsmidler for å avhjelpe både forutsigbar og faktisk skade.
8. Barns rettigheter og selskapers ansvar
Selskaper er ansvarlige for å respektere barns rettigheter på miljøområdet. Stater er forpliktet til å beskytte barns rettigheter mot overgrep fra tredjeparter, inkludert selskaper. Dette innebærer en plikt til å vedta et rammeverk som sikrer at selskaper beskytter barns rettigheter.2I Norge er denne plikten nedfelt særlig i åpenhetsloven.
Næringsvirksomhet fører til betydelig miljøskade, som bidrar til krenkelser av barns rettigheter. Eksempler er produksjon, bruk, utvinning og disponering av farlige stoffer, utvinning og forbrenning av fossilt brennstoff, og luft- og vannforurensing. Selskaper bidrar også betydelig til klimagassutslipp, som har negative konsekvenser for barns rettigheter.
9. Særlig om klimaendringer
9.1. Utslippskutt
Komiteen oppfordrer alle stater til å iverksette kollektive tiltak for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimagassutslipp, i tråd med deres menneskerettighetsforpliktelser. Spesielt bør historiske og nåværende store utslippsland ta ledelsen i arbeidet med å redusere utslippene.
Utilstrekkelige utslippskutt eksponerer barn for kontinuerlig og raskt økende skade i tråd med økende temperaturer, særlig hvis vippepunkter utløses. Utslippskutt bør baseres på best tilgjengelig vitenskap, og det bør jevnlig vurderes om reduksjonsplaner er tilstrekkelige for å sikre en vei mot netto nullutslipp av karbon senest innen 2050 på en måte som ikke skader barn. FNs klimapanel viser at det er avgjørende at oppvarmingen begrenses til 1.5°C over før-industriell tid. Stater bør hensynta at
- Utslippskutt bør vise hvordan de respekterer, beskytter og realiserer barns rettigheter
- Stater har et individuelt ansvar for å kutte utslipp får å oppfylle sine forpliktelser etter barnekonvensjonen, i tråd med sin rettferdige andel av den globale innsatsen for å motvirke klimaendringer.
- Ambisjonen for utslippskutt bør øke over tid, i lys av at tidsvinduet for å avverge katastrofale klimaendringer og skade på barn er lite og krever umiddelbar handling
- Kortsiktige utslippskutt bør hensynta at å utsette en rask utfasing av fossilt brennstoff vil føre til større kumulative utslipp og dermed større forutsigbar skade for barns rettigheter
- Utslippskutt kan ikke baseres på å fjerne drivhusgasser fra atmosfæren i fremtiden gjennom teknologi som ikke er bevist.
9.2 Tilpasning
Tilpasning er nødvendig for å beskytte barn mot klimaendringer. Stater bør sikre at nasjonale tilpasningsplaner og eksisterende sosiale, miljø- og budsjettpolitikk adresserer risiko fra klimaendringer og beskytter barn ved å tilpasse til uunngåelige klimaendringer. I tilpasningstiltak bør det gis behørig vekt til barns synspunkter. Tilpasningstiltakene bør også redusere kort- og langsiktige følger av klimaendringene, blant annet ved å sikre tidlig varsling og sikre at infrastruktur på skoler og sykehus er tilpasset klimaendringene.
9.3 Tap og skade
Klimaendringer har allerede ført til tap og skade, spesielt for utviklingsland. Dette kan direkte og indirekte påvirke barns rettigheter. Direkte følger er blant annet når ekstremvær, som flom, regn eller tørke, fører til krenkelse av rettigheter under konvensjonen. Stater oppfordres til å hensynta at tap og skade er nært knyttet til retten til effektive rettsmidler, inkludert restaurering, kompensasjon og rehabilitering.
Dersom du har spørsmål om den generelle kommentaren, eller ønsker å lære mer om hvordan den kan brukes i relevant arbeid, kan du ta kontakt med rådgiver Hannah Brænden på hannah.braenden@nhri.no.