Innhold på denne siden
Innledning
Mange eldre opplever å ikke få realisert rettighetene de har krav på. Hva kan du selv gjøre for å sikre egne rettigheter? Her er seks råd fra NIM.
16. juni lanserte regjeringen sin nye eldrereform, «Felleskap og mestring – Bu trygt heime». Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Utfordringene som adresseres i reformen, berører en rekke ulike menneskerettigheter.
Eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre. Men å ha rett betyr dessverre ikke alltid at man får rett.
Brennpunkt-serien «Omsorg bak lukkede dører» har fått frem nettopp dette. I serien ble det avdekket tilfeller av underernæring, feilmedisinering, manglende stell og omsorg og ulovlig tvangsmiddelbruk i eldreomsorgen.
I disse dager er det mange eldre som gruer seg til de kommer til å trenge tjenester fra kommunen. Andre opplever allerede krenkelser av sine rettigheter.
Det er derfor viktig å kjenne til sine egne rettigheter, og vite hva man kan gjøre for å få tjenestene man har krav på. Her er seks råd til hva du kan gjøre hvis dine eller nærståendes rettigheter ikke blir oppfylt:
1. Vis til dine rettigheter
Eldre har en rekke lovfestede rettigheter både etter helselovgivningen og annen lovgivning. Norge har også sluttet seg til flere menneskerettighetskonvensjoner, som er gjort til norsk lov. Eldre har for eksempel rett til liv, helse, privat- og familieliv, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og rett til å motta informasjon, rett til å ikke bli diskriminert på grunn av alder og ikke minst beskyttelse mot nedverdigende og umenneskelig behandling. Spør hvordan tjenestetilbudet er vurdert opp mot disse rettighetene. Grunnloven § 92 forplikter både stat og kommuner til å følge menneskerettighetene.
2. Begynn med å forsøke å løse problemet lokalt
Dersom du mener at statlige eller kommunale myndigheter ikke ivaretar rettighetene dine i en konkret sak, bør du i første omgang forsøke å løse problemet direkte med organet eller institusjonen der problemet har oppstått.
3. Be om en begrunnelse
Etter forvaltningsloven § 24 har du krav på en skriftlig begrunnelse i alle enkeltvedtak. I tillegg kan du be om begrunnelse for hvorfor tjenestetilbudet er innrettet som det er. Spør om hvilken avveiing som er foretatt opp mot menneskerettighetene hvis tjenestetilbudet er så mangelfullt at det er fare for menneskerettighetsbrudd.
4. Spør om lovhjemmel
Om myndighetene gjør et inngrep i dine eller et familiemedlems rettigheter, for eksempel ved bruk av tvang, bør du be om lovhjemmel. Du bør også etterspørre hvilke andre og mindre inngripende tiltak som har blitt forsøkt. Svaret kan du anvende i en eventuell klage.
5. Klag om du ikke får oppfylt dine rettigheter
Om dialog med tjenesteyteren ikke gir resultater og du er misfornøyd med et enkeltvedtak eller en tjeneste, kan du klage til et overordnet organ. Hvilket organ du kan klage til, avhenger av hvilken sakstype det dreier seg om. Undersøk hva som skal til for at du kan klage, og send klagen innen fristen. Husk også å beskrive hvorfor du klager, og hvordan tilbudet påvirker livet ditt.
6. Oppsøk gode råd
Det kan være vanskelig å få oversikt over hvor og hvordan man går frem for å klage på at man ikke får rettighetene sine oppfylt. Ta kontakt med pasient- og brukerombudet i ditt fylke (pasientogbrukerombudet.no), eller andre aktører som kan hjelpe deg med å klage.
Hvor kan du klage?
Her er en oversikt over noen av aktørene du kan kontakte for bistand, eller sende klage til, om du har opplevd brudd på dine rettigheter:
Kommunen: Du har rett til å klage på et enkeltvedtak fattet av kommunen. Hvem du skal sende klagen til, står som oftest av vedtaket. Ellers kan du få opplysninger om hvordan du klager ved å ta kontakt med organet du allerede er i dialog med.
Statsforvalteren: Statens representant i ditt fylke. En av oppgavene til statsforvalteren er å sørge for at kommunene oppfyller lover og regler, og ta imot klager på enkeltvedtak fattet av kommunen innenfor en rekke områder.
Sivilombudet: Tar imot klager fra innbyggere som opplever seg utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen. For å klage til ombudet, må du først ha benyttet klagemulighetene i forvaltningen. Les mer på www.sivilombudet.no
Diskrimineringsnemnda: Behandler klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Tar blant annet imot klager om diskriminering på grunn av alder. Les mer på www.diskrimineringsnemnda.no
Norsk pasientskadeerstatning: Behandler erstatningskrav til pasienter som mener de har fått en skade eller behandlingssvikt i helsetjenesten. Les mer på www.npe.no
Domstolene: Du kan også velge å gå til søksmål mot kommunen eller staten for brudd på rettigheter. Merk at et søksmål kan være langvarig og kostnadsfullt. Det er derfor lurt å få råd fra en advokat i forkant for råd om sannsynligheten for at kravet vil føre frem.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen: En internasjonal domstol som vurderer påståtte brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. For at klagen din skal bli vurdert, må du ha forsøkt å nå frem med kravet ditt i alle klageinstanser som er tilgjengelige i Norge, inkludert domstolene. Les mer om klager til EMD her.