Den 27. januar er det Den internasjonale Holocaustdagen. I disse svært urolige og usikre tider er denne dagen en viktig mulighet til å øke bevisstheten om de mekanismene og prosessene som kan føre til folkemord.
Den internasjonale domstolen i Haag skal nå vurdere om den israelske krigføringen på Gaza kan karakteriseres som folkemord. Men parallelt med krigen mellom Israel og Hamas har hets og hat mot jøder eksplodert, også i Norge, ifølge blant annet en undersøkelse fra NRK. Myndighetene har etter menneskerettighetene en forpliktelse til å bekjempe diskriminering og hatefulle ytringer, etter for eksempel rasediskrimineringskonvensjonen. Det er svært viktig at verken mennesker med jødisk tro, muslimsk tro, eller som kan assosieres med partene i krigen på andre måter, holdes kollektivt ansvarlige for grusomhetene i Midt-Østen, dette er et ansvar hos de krigende parter. Grunnen til at dette skillet er så viktig, er generelt at forestillinger om kollektiv skyld, i ekstreme tilfeller, kan være opptakten til neste folkemord.
Formålet med Holocaustdagen er å markere årsdagen for frigjøringen av dødsleiren Auschwitz-Birkenau og hedre de seks millioner jøder, og millioner av andre, som polakker, romer, funksjonshemmede, sovjetiske krigsfanger og homofile, som ble drept av nazistene før og under andre verdenskrig. En tredel av verdens jøder ble drept i nazistenes folkemord.
Holocaustdagen ble markert i Norge første gang i 2002. I november 2005 vedtok FNs generalforsamling i en resolusjon om at 27. januar skal være en internasjonal minnedag for Holocaust. I resolusjonen understrekes det at FNs folkemordskonvensjon ble vedtatt for å unngå gjentakelse av folkemord som ble begått av naziregimet. Resolusjonen fordømmer alle former for intoleranse, hets, trakassering eller vold mot personer eller grupper basert på etnisk opprinnelse eller religiøs tro.
HL-senteret arrangerer markering i Oslo.
De har også publisert et nytt undervisningsopplegg om Holocaustdagen.