Klimaendringene truer flere menneskerettigheter og staten plikter derfor å beskytte innbyggerne mot klimaforårsaket skade ved blant annet utslippskutt og klimatilpasningstiltak. Manglende tiltak kan utgjøre risiko for brudd på disse menneskerettighetene.
Norsk klimaservicesenter publiserte høsten 2025 sin oppdaterte rapport om klimaendringenes konsekvenser for Norge frem mot 2100. Rapporten gjennomgår både en rekke observerte endringer og gir en oversikt over forventede konsekvenser som følge av klimaendringene frem til slutten av århundret. 1Norsk klimaservicesenter er et nasjonalt kunnskapssenter, opprettet i samarbeid mellom flere forsknings og faginstitusjoner, blant annet Meteorologisk institutt, NVE og NORCE. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er 10 år siden den forrige rapporten av sitt slag ble publisert, og den oppdaterte undesøkelsen tar utgangspunkt i nye modeller og et bredere datagrunnlag. Rapporten finnes i sin helhet her.
Ti år etter forrige nasjonale klimaframskrivning viser den oppdaterte rapporten at klimaendringene allerede har fått konsekvenser for Norge. Gjennomsnittstemperaturen i Norge har blant annet økt med 1,9 grader siden førindustriell tid. De siste tiårene skyldes dette i hovedsak menneskeskapt global oppvarming.
Dersom utslippsutviklingen fortsetter, vil Norge oppleve mer styrtregn, flom, skred og betydelig istap – særlig i nordområdene. Denne utviklingen truer flere menneskerettigheter, som retten til liv, helse og rett til samisk kulturutøvelse. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag til forvaltningen og næringslivet om hvilke klimaendringer det må planlegges og tilpasses for.
Klima og menneskerettigheter
Klimaendringene kan få alvorlige konsekvenser for oppfyllelsen av flere grunnleggende menneskerettigheter, blant annet retten til et levelig miljø, hjem og eiendom, privatliv og liv og helse. Barns rettigheter er særlig utsatt.
Flere internasjonale domstoler, blant annet Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), har bekreftet at statene må ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk for å beskytte innbyggerne mot de menneskerettslige konsekvensene av klimaendringer. Dette innebærer både krav om utslippskutt for å forebygge ytterligere og mer alvorlig skade, og tilpasningstiltak for å begrense skade som allerede er oppstått eller er uunngåelig.
Statenes menneskerettighetsforpliktelser tilsier at når det gjelder utslippskutt, må statene vedta og gjennomføre klimamål som er forenelige med det globale 1,5 °C-målet, i lys av blant annet statenes høyest mulige ambisjon, byrdefordelings-prinsippet og den beste tilgjengelige vitenskap. Tiltak som kan være nødvendige for å oppfylle denne forpliktelsen, kan blant annet omfatte vedtakelse av mellomliggende klimamål, karbonbudsjetter og utslippsbaner, samt prosesser for tilstrekkelige tiltak for gjennomføring og regelmessig oppdatering av disse.
Når det gjelder klimatilpasning, må statene gjennomføre tiltak som effektivt reduserer klimarisikoer og styrker motstandskraften, i tråd med den beste tilgjengelige vitenskapen. Dette kan for eksempel innebære å vedta nasjonale klimatilpasningsplaner, gi målrettet støtte til spesielt sårbare grupper, sikre infrastruktur mot ulike ekstremværtyper, utvikle varslingssystemer eller restaurere økosystemer.
Du kan lese mer om klima og menneskerettigheter i NIMs temarapport her.
Les NIMs artikkel om den rådgivende uttalelsen fra ICJ og vår rapport om Norges rettslige rammeverk i lys av EMDs dom i KlimaSeniorinnen.
Slik har klimaet endret seg i Norge: varmere vær, mindre is og mer nedbør
Den oppdaterte rapporten fra Norsk Klimaservicesenter gir grunn til bekymring. Rapporten viser at klimaet i Norge allerede har endret seg i stor grad på grunn av menneskeskapt global oppvarming. Noen av de viktigste endringene inkluderer:
- Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med 1,9 grader siden førindustriell tid.
- Hetebølger og tropenattsdøgn har økt både i forekomst og i geografisk utbredelse.
- Nedbørsmengden har økt med så mye som 21 prosent siden 1901. Dette gjelder særlig kraftig kortidsregn.
- Temperaturøkningene fører til snø- og issmelting, og flere av Norges isbreer har minket. Langfjordjøkelen i Finnmark har minket aller mest, med 1 meter is hvert år siden 1991.
- Permafrosten i nord er særlig utsatt for tining. Permafrostområdene i torv- og palsmyrer har blitt halvert sammenlignet med 1950-tallet.
- Den største temperaturstigningen skjer i Arktis og på Svalbard, i stor grad som følge av redusert haviskonsentrasjon. Temperaturene har de siste 50 årene økt tre til fire ganger raskere i disse områdene enn i verden for øvrig.
Rapporten viser til at noen vær- og klimasystemer er vanskeligere å vurdere, eller er foreløpig påvirket i liten grad. Havnivået har blant annet ikke steget i særlig grad, på grunn av samtidig landheving. Forekomsten av skred er også vanskelig å stadfeste.
På vei mot et varmere og våtere Norge i fremtiden
Rapporten viser at omfanget av de fremtidige konsekvensene av klimaendringer i Norge varierer avhengig av utviklingen i fremtidige utslipp.
Klimaframskrivninger anvendes for å analysere fremtidige konsekvenser av klimaendringene2I rapportens kapittel 10.5 kan du lese mer om usikkerhet ved klimaframskrivninger.. Disse tar utgangspunkt i tre ulike utslippsscenarioer; et lavt, et middels og et høyt. I høyutslippsscenarioet dobles de globale utslippene sammenlignet med dagens nivå innen 2100, og den globale oppvarmingen øker til mellom 2,8 og 4,6 °C.
Foreløpige analyser viser at klimaendringene vil øke i omfang og intensitet i tiden fremover.
Noen av de viktigste fremtidige endringene kan, innenfor et høyutslippsscenario omfatte:
- Den gjennomsnittlige temperaturen i Norge kan øke med ytterligere 3,4 grader mot slutten av århundret sammenlignet med referanseperioden 1991–2020.
- Styrtregn, tørke og regnflommer vil forekomme stadig oftere. Kraftig nedbør øker også risikoen for flom og jordskred i utsatte områder.
- Havnivået vil i utgangspunktet fortsette sin relative stigning, men ved hurtig issmelting i Antarktis kan havnivået stige langt raskere, med opp til 1-1,5 m innen 2100 og opptil 4,5-5 m innen 2150.
- Færre dager med snø og betydelig reduksjon av Norges isbreer. Det er blant annet anslått at Jostedalsbreen vil halveres mot slutten av århundret.
- Hyppigere hetebølger og tropenetter, noe som vil få betydning både for folkehelsen og for landbruket. Temperaturene i Arktis vil fortsette å stige, sammenholdt med økt nedbør, is- og snøsmelting som vil føre til flere beitekriser for samisk reindrift. Dette utfordrer den samiske kulturutøvelsen i særlig grad. Du kan lese mer om klimaendringens betydning for samisk kulturutøvelse her (norsk sammendrag, hele rapporten er tilgjengelig på engelsk).
Myndighetenes ansvar for utslippskutt og tilpasningstiltak
Funnene i denne rapporten tilsier at myndighetene bør styrke det rettslige klimarammeverket. Myndighetene har foreslått flere endringer i klimaloven som vil bidra til å styrke rammeverket og redusere risikoen for brudd på menneskerettighetene. NIM mener likevel det fortsatt foreligger risiko for at håndteringen av klimarisiko kan føre til brudd på Norges menneskerettslige forpliktelser. Dette skyldes bl.a. manglende dokumentasjon av at Norge gjennomfører klimamålene ved utslippskutt, og at klimapolitikken ligger innenfor 1,5-gradersmålet.
Funn fra Riksrevisjonens undersøkelse i 2022 viser at myndighetene ikke hadde tilstrekkelig oversikt eller iverksatte tilstrekkelige tiltak for å sikre tilpasning av infrastruktur og bebyggelse i lys av klimaendringene. Riksrevisjonen peker på manglende oversikt over flom- og skredutsatte områder og kunnskap om risikofaktorer som truer kritisk infrastruktur og befolkningens sikkerhet.
I utgangspunktet har hver enkelt sektor ansvar for sine egne områder, men staten har likevel et særskilt overordnet ansvar for å sikre sektorovergripende tiltak, og for å sørge for at befolkningen får oppfylt sine rettigheter.
Funnene fra Norsk klimaservicesenter oppdaterte rapport (Klima i Norge-rapporten) utgjør i denne sammenheng et viktig kunnskapsgrunnlag for at myndighetene skal kunne treffe effektive klimatilpasningstiltak. I tillegg er miljødirektoratet gitt i oppdrag å utarbeide en nasjonal klimasårbarhetsanalyse som skal inngå i stortingsmeldingen om klimatilpasning, som skal legges frem i 2028.
Riksrevisjonens rapport kan leses her.
Se også NIMs høringsinnspill til endringer i klimaloven her.