NOU 2022: 3 På trygg grunn
NIM har gitt uttalelse til høringen av NOU 2022: 3 På trygg grunn. Formålet med NIMs høringssvar er å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv gikk tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk er at utvalget generelt har drøftet grundig årsakene til skredet på Gjerdrum og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. Dette er veldig positivt. NIM stiller seg samtidig bak Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred.
Tredjepartsintervensjon til EMD i den norske klimasaken
Sammen med de europeiske nasjonale institusjonene for menneskerettigheter (ENNHRI), har NIM inngitt et tredjepartsinnlegg til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i den norske klimasaken Greenpeace Nordic and others v. Norway. Saken er prioritert som en potensiell «impact case», som reiser «important question[s] of general interest capable of having major implications for domestic legal systems or for the European system». I innlegget peker NIM særlig på betydningen av offentlig tilgjengelige utredninger av den potensielle klimaeffekten av fremtidige forbrenningsutslipp før det gis tillatelser til å lete etter ny olje og gass. Formålet med dette er å sikre miljø- og demokratihensyn, og at menneskerettighetene forblir effektive.
Skriftlig innspill til Dokument 8:236 S (2021-2022)
NIM har sendt et skriftlig innspill til høring om Dokument 8:236 (2021-2022) i Stortingets energi- og miljøkomité. Innspillet følger opp NIMs utredning om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD). Innspillet fokuserer særlig på krav til konsekvensutredning av klimavirkninger fra eksportert norsk olje og gass på PUD-stadiet.
Utredning om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
NIMs innspill til FNs barnekomité om barns rettigheter, miljø og klima etter barnekonvensjonen
NIM har sendt et innspill til FNs barnekomités arbeid med å utarbeide en ny generell kommentar som skal veilede tolkningen av barns rettigheter i et miljøperspektiv med et spesielt søkelys på klimaendringene.
Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.
Innspill til Klimautvalget 2050
NIM har sendt inn et innspill til Klimautvalget 2050, som har fått i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge skal ta for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. NIM uttaler seg ikke om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler på klimafeltet, men fremhever de menneskerettslige rammene for utvalgets mandat. Innspillet har tre deler.
Åpent brev fra GANHRI til verdens ledere
NIM og 116 andre nasjonale institusjoner for menneskerettigheter ber i et åpent brev til statene på COP26 om at de forplikter seg til større utslippskutt for å sikre menneskers rett til liv og helse.
Forespørsel om møte med ny klima- og miljøminister
NIM mener det er en risiko for at Norges begrensede nasjonale utslippskutt, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp er i strid med grunnleggende rettigheter. For å styrke den menneskerettslige etterlevelsen på klimaområdet, anbefaler NIM den nye klima- og miljøministeren å revidere klimaloven for å lovfeste 1,5-gradersmålet, spesifisere årlige kutt frem til nullutslipp og opprette en uavhengig klimakommisjon.
Dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp
Brev fra NIM til OED om dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp.