Barn som vokser opp i fattige familier i Norge, risikerer å få dårligere helse, dårligere utviklingsmuligheter og lavere levestandard enn andre barn. Dette utfordrer ikke bare vår sosiale samvittighet, men også Norges forpliktelser etter menneskerettighetene.
NIM har levert høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets høring om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko. Departementene foreslår en rekke endringer i psykisk helsevernloven og endringer i politiloven. I høringssvaret søker NIM å supplere departementenes gjennomgang av sakens menneskerettslige sider.
NIM har over tid jobbet med kommuners menneskerettighetsansvar. I dette brevet til Oslo kommune reiser vi noen spørsmål om overnattingsforbudet i forskrift om politivedtekt i Oslo kommune § 2-1. Vi peker på forskriftens betydning for oppfyllelse av menneskerettighetene og anbefaler at forskriften vurderes opp mot menneskerettighetene.
Det er vinter og det er kaldt ute. Se for deg at du ikke har et sted å bo. Slik er det for noen – også i Norge. Denne artikkelen tar for seg retten til et botilbud, og vi ser også nærmere på hvordan dette botilbudet skal være. Avslutningsvis ser vi nærmere på hva som […]
NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i vergemålsloven.
Etter NIMs vurdering vil de foreslåtte endringene bedre ivareta en av hovedintensjonene bak FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) om å bevare og styrke funksjonshemmedes selvbestemmelsesrett og rettslige handleevne på lik linje med andre. Sammen med endringene i vergemålsloven som er vedtatt i de senere årene, er de foreslåtte lovendringene samlet sett egnet til å forbedre ivaretakelsen av rettigheter etter CRPD.
Samtidig mener NIM at det er behov for ytterligere endringer for å fullt ut ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser, særlig knyttet til beslutningsstøtte. NIM støtter derfor at departementet fortsetter sin helhetlige gjennomgang av vergemålsordningen. I høringsuttalelsen kommenterer NIM blant annet behovet for et beslutningsstøttesystem, bruken av begrepene «verge» og «vergemål» i loven, tilstandsvilkåret samt noen problemstillinger knyttet til vergemål og barn.
I mai 2024 gjennomførte Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) sitt syvende periodiske besøk til Norge. I går kom rapporten fra besøket. Som ventet blir Norge igjen kritisert for blant annet bruk av isolasjon og manglende helsehjelp i fengsel, samt for strenge sikkerhetstiltak ved Trandum utlendingsinternat.
Stortinget skal behandle Prop. 31. L (2024-2025) Endringer i pyskisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. NIM har sendt et skriftlig høringsinnspill til helse- og omsorgskomiteen. NIM kommenterer tre forhold som skal behandles: Lovregulering av elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd, samt et forslag om å lovfeste en utvidet mulighet for å gi helsehjelp til pasienter som mangler beslutningskompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen.
NIM har sendt inn høringsinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med departementets forslag til endringer i helsetilsynsloven mv. og opphevelse av lov om statens undersøkelseskommisjon. NIM er bekymret for at den foreslåtte nedleggelsen av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) vil kunne føre til mindre grad av åpenhet, læring og tillit ved alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Videre kommenterer NIM noen av de foreslåtte endringene i meldeordningen.
NIM har sendt brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre for å be om et møte angående videre oppfølging om del 1 av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet – Meld. St. 5 (2024-2025).
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 29 Abort i Norge – ny lov og bedre tjenester. Høringsuttalelsen gjelder enkelte særlige spørsmål utredningen reiser, nemlig spørsmål om abort i tilknytning til beslutnings/samtykkekompetanse og forholdet til CRPD og barnekonvensjonen.