Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 10. juni 2024. Arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt har mangler i alle ledd. Nå har vi kunnskapen til å gjøre noe med det. Siden Straffelovrådet leverte sin utredning om straffelovens regler om seksuallovbrudd i 2022, har debatten om utformingen […]
NIM mener utvalget har levert en grundig utredning som identifiserer en lang rekke store og alvorlige utfordringer i myndighetenes arbeid med å forebygge og bekjempe voldtekt. Videre mener NIM at utvalgets forslag til tiltak er godt forankret i menneskerettslige plikter, og egnet til å sikre bedre etterlevelse av Istanbulkonvensjonen når det gjelder voldtekt. NIM gir blant annet særlig støtte til utvalgets forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven, om å forbedre helsetilbudet til overgrepsutsatte barn, å sikre likeverdige tjenester for utsatte og sårbare grupper voldtektsutsatte, og en forskningsbasert evaluering av etterforskningen av voldtektssaker.
NIM gir i denne høringsuttalelsen merknader til regjeringens forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. NIM understreker at kommunene har en viktig rolle i å sikre menneskerettigheter og påpeker behovet for bedre koordinering mellom sentrale og lokale myndigheter. I lys av Fosen-saken fra Høyesterett, anbefaler NIM at retningslinjene tydelig reflekterer prinsippene og vurderingskriteriene fastlagt av Høyesterett.
EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) har undersøkt skeives situasjon i Europa. Mens det er gjort fremskritt på en del områder, finnes det fremdeles store og økende utfordringer.
NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM mener det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.
Ekstremismekommisjonens utredning inneholder analyser av forskjellige former for ekstremisme, de mekanismene som kan bevirke og motvirke ekstremisme, og ekstremismens konsekvenser. Disse faglige analysene utgjør en stor del av utredningen, og faller utenfor det som NIM har kompetanse til å vurdere. NIM vil likevel gi uttrykk for at utredningen fremstår som svært grundig, og som et velegnet fundament for det viktige arbeidet mot ekstremisme.
Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra NIM. I tillegg fremkommer det at mer enn én av fem er enig i påstand om at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått for langt, samt at de som ikke har noen skeive i sin nære omgangskrets eller ikke kjenner noen skeive i større grad har negative holdninger til og oppfatninger om skeive.
Vern mot hatytringer, likekjønnet ekteskap, og adgang til å endre ens juridiske kjønn. Skeives rettighetsvern har gjennomgått en enorm utvikling de siste 50 årene.
Høyesterett avgjorde i avdeling den 30.mai en sak om ytringsfrihet og retten til privat- og familieliv. Saken gjaldt utmåling av straff mot en mann som ble dømt for seksuallovbrudd overfor barn. Spørsmålet for Høyesterett var om forbud mot bruk av Snapchat krenket mannens menneskerettigheter.
NIM har sendt brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen med oppsummering av NIMs kommentarer i muntlig høring om rapport fra Utvalget til å utrede prosedyren for grunnlovsendringer. NIM ga generelt uttrykk for at et slikt forslag til endring er viktig, også ut fra grunnleggende rettsstatshensyn.