NIM har sendt skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av nytt klimamål for 2035. NIM trekker særlig frem nyere utvikling i rettspraksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol og peker på behovet for at
klimamålet må baseres på et budsjett basert på Norges rettferdige andel av gjenværende utslipp under Parisavtalen
klimamål må ikke dytte byrden ved omstilling over på fremtidige generasjoner
at det i disse tider er viktig at Norge står opp for og tar ansvar for folkeretten, særlig Parisavtalen
NIM har sendt brev til Norsk redaktørforening med forslag om å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet. En grunnlovfesting vil kunne styrke medienes rolle og verne den redaksjonelle uavhengigheten mot skiftende politiske strømninger.
Verden er inne i en turbulent tid, med kriger, konflikter og polarisering. I mange land utsettes både domstoler, akademia og medier for stadig sterkere press. Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan bygges ned innenfra, skritt for skritt. Fremveksten av KI og sosiale medier kan forsterke disse farene.
I enkelte land er undergraving av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av disse prosessene som underminer våre samfunn. Påvirkningen av mediene kan skje i form av direkte diktat, men også i form av press som fører til selvsensur.
Den redaksjonelle uavhengigheten beskytter mot overstyring fra eiere. Dermed kan ikke politiske eller kommersielle aktører kjøpe opp og påvirke mediene til å fremme sine egne interesser. Siden 1953 har vi i Norge hatt Redaktørplakaten, og i 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet for første gang. Prinsippet ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020. I Norge har vi en fri og uavhengig presse, mye takket være denne reguleringen.
Uavhengigheten kan likevel uthules av øyeblikkets politiske flertall, dersom et sittende Storting får flertall for å endre medieansvarsloven.
NIM ønsker derfor å diskutere om prinsippet om redaksjonell uavhengighet skal grunnlovsfestes. Ved å plassere vernet i Grunnloven beskytter man i tillegg mot myndighetene, ved at politiske flertall ikke kan endre spillereglene uten å gå den tungvinte veien om å endre Grunnloven.
I brevet drøfter NIM ulike spørsmål knyttet til en grunnlovfesting – hvorvidt det er noe til hinder for å vedta en slik regel, regulering av privates rettsforhold i Grunnloven og hvor i Grunnloven en slik lovregel eventuelt kan plasseres.
NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets justiskomité. Komiteen skal behandle Prop. 112 L (2024-2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), og NIM vil også delta på den muntlige høringen. I høringsinnspillet understreker NIM viktigheten av å arbeide mot stigma som følge av straff for narkotika til eget bruk, for å realisere retten til helse. NIM har også merknader til definisjonen av rusmiddelavhengighet, bruk av tvangsmidler og reaksjonsordningen for barn som bruker ulovlige rusmidler.
NIM har sendt brev til Norsk redaktørforening med forslag om å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet. En grunnlovfesting vil kunne styrke medienes rolle og verne den redaksjonelle uavhengigheten mot skiftende politiske strømninger.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i barnevernsloven – Prop. 83 L (2024-2025). I innspillet løfter NIM et utvalg av problemstillinger med særlig menneskerettslig relevans, blant annet maktbruk overfor barn på institusjon og det nye tiltaket varig opphold i fosterhjem. NIM anbefaler blant annet en tydeligere innrammet lovtekst, og presiseringer i innstillingen.
Ung ytring 2030 er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN, Human-Etisk Forbund, Fritt Ord og NIM, som skal sette agendaen for unges ytringsfrihet de neste fem årene. Norsk PEN og Fritt Ord sto bak Ungdommens ytringsfrihetsråd i 2021 som var inspirasjonen til Ung ytring 2030.
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DnB.
Prosjektbeskrivelse
Ung Ytring 2030 er en nasjonal satsning på unges ytringsfrihet, av og for unge. I et unikt samarbeid mellom ulike aktører som alle jobber og brenner for ytringsfrihet og demokrati, skal prosjektet styrke ungdommer og unge voksne i møte med egne og andres meninger og gi unge trening i å bruke stemmen sin, tåle tøffe diskusjoner, og å skille mellom uenighet, krenkelser og hets. Prosjektet skal bidra til økt bevissthet om ulike måter å bruke stemmen sin på, og sørge for at flere får positive opplevelser med å ytre seg.
Ung Ytring 2030 skal samle kunnskap om hva som er viktig for unge, hvilke utfordringer unge møter når de bruker stemmen sin, og hvilke løsninger som trengs. Prosjektet skal sørge for at de som jobber med unge skjønner mer av unges utfordringer, og at beslutningstakere med makt lytter til unges perspektiv.
Ung Ytring 2030 skal:
kartlegge unges ytringsfrihet gjennom ung ytring-råd
levere årlige nasjonale statusrapporter om ung ytring
være en plattform for unge ytrere
styrke medias evne til å få fram unge perspektiver
tilby undervisningsopplegg om ytringsfrihet
skape et nettverk av unge ytrere som løfter frem flere unge stemmer
Ung Ytring 2030 ble lansert 29. april med en stor konferanse på Sentralen i Oslo.
NIM har levert høringssvar til Forslag til endringar i lov og forskrift om ordning med brukarrom for inntak av narkotika. NIM har ikke konkrete merknader til de foreslåtte lov- eller forskriftsendringene, men støtter målsetningen om å gjøre skadereduserende tiltak mer tilgjengelige for en større krets av rusbrukere.
NIM har gitt høringsinnspill til endringer i integreringsloven mv. NIM kommenterer en av de foreslåtte endringene i integreringsloven, nemlig utvidelse av aldergruppen med rett og plikt for introduksjonsprogram fra 55 til 60 år. Vi påpeker at en utvidelse av aldersgrensen også kan bidra til større sjanse for å komme ut av voldsrelasjoner for gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet og dermed bidra til oppfølging av menneskerettighetene.
Torsdag 24. april skulle endringer i sivilbeskyttelsesloven vært til andre gangs behandling i Stortinget, men etter at flere partier snudde ble avstemningen utsatt. Her redegjør vi for hva som er NIMs syn på loven.
I utgangspunktet mener vi intensjonen med en slik lov er god, og at det er viktig å sørge for forutsigbare rammer for hvordan regjeringen skal håndtere krisesituasjoner. Lovforslaget er et viktig supplement til beredskapsloven, og kan bidra til å skape økt forutsigbarhet for både regjering og befolkning. NIM mener likevel at hovedproblemet med utkastet til sivilbeskyttelseslov er at det i liten grad bygges inn kontrollmekanismer for Stortinget, og at lovutkastet derfor åpner for misbruk i et potensielt scenario hvor vi har en autoritært anlagt regjering.
Regjeringens fullmakter kan brukes selv om Stortinget er samlet
Beredskapslovens fullmakter, som finnes tilsvarende i smittevernloven og forvaltningsloven, kan bare brukes «Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold» (beredskapsloven § 3).
I utkastet til sivilbeskyttelseslov er vilkåret om «fare ved opphold» ikke tatt med. Det betyr at regjeringen kan bruke fullmaktene selv om Stortinget er samlet og har både tid og mulighet til å ta stilling til krisen. Det skaper en lavere terskel for når loven kan anvendes i sivilbeskyttelsesloven enn i beredskapsloven – det kan godt tenkes situasjoner hvor regjeringen anvender loven selv om ikke Stortinget er oppløst eller satt ut av spill. NIM kan ikke se at det er nødvendig å utelukke involvering av Stortinget hvis slik involvering er mulig.
Etter NIMs syn er det uansett ikke særlig klart hvor terskelen skal gå, verken i den eksisterende beredskapsloven eller slik ordlyden er inntatt i sivilbeskyttelsesloven. Den nedre grensen, «rikets (…) sikkerhet er i fare», kan etter ordlyden omfatte en rekke hendelser som bare er av moderat alvorlighet, og det kan øke misbruksfaren. NIM spilte inn at dette kunne avgrenses klarere ved å si at fullmaktene bare kan brukes for å opprettholde verdiene i Grunnloven §§ 1 og 2, som er selvstendigheten, styreformen, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Kontrollmekanismer for Stortinget er utelatt
Beredskapsloven gir Stortinget følgende kontrollmekanisme: «Såfremt bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges fram som lovforslag» (beredskapsloven § 3). Loven krever altså at Stortinget – der mulig – tar stilling til bruken av fullmaktene senest etter 30 dager.
Koronaloven gav Stortinget en kontrollmekanisme der en tredjedel av Stortingets medlemmer kunne pålegge regjeringen å oppheve forskrift gitt med fullmaktene. Det gir en garanti for mindretallet mot et mulig misbruk fra flertallet (koronaloven § 5).
I utkastet til sivilbeskyttelseslov er det ikke gitt noen slike særskilte kontrollmekanismer. Forskriftene kan, uten Stortingets involvering, vare i hele 6 måneder, og forlenges.
Stortinget kan alltid utøve kontroll via sin ordinære kompetanse, som lovforslag og mistillit, men NIM mener likevel at Stortingets involvering bør tilrettelegges som en forutsetning for legitimiteten til så alvorlige inngrep, ikke bare en mulighet som ikke er nedfelt i loven.
Å legge inn eksplisitte forutsetninger for Stortingets involvering senker også misbruksfaren, for eksempel ved at en regjering skulle prøve å nekte sanksjonering av lovgivning, eller prøve å argumentere for at krisefullmaktene har forrang over også ny lovgivning, eller prøve å bruke fullmaktene for å sette Stortinget ut av spill. En mindretallsgaranti vil dessuten sikre mot misbruk av fullmaktene fra en regjering som har støtte i et flertall av Stortinget, en bekymring som kan begrunnes ved eksempler i andre land.
Loven kan brukes bl.a. overfor domstolene og Stortinget
Utkastet til sivilbeskyttelseslov har ingen eksplisitte hindringer for at sivil arbeidsplikt vedtas overfor for eksempel dommere eller stortingspolitikere. Grunnloven vil i utgangspunktet stå i veien for dette, men i en krisesituasjon er det uheldig å måtte drive lovtolkning for å klargjøre hvor grensene går. Det er dessuten uklart om Grunnloven vil beskytte Stortingets og domstolenes øvrige ansatte, som IT-ansatte, sikkerhetspersonell mv.
Dette skaper en fare for misbruk ved at regjeringen kan svekke den begrensede kontrollmuligheten de andre statsmaktene har ved å tappe deres ressurser.
Lovutkastet gir også, i et tenkt scenario, mulighet til å sette andre samfunnsviktige yrkesgrupper ut av spill, for eksempel journalister.
Risiko for misbruk av nye makthavere
NIM vil poengtere at menneskerettighetene åpner for å regulere arbeidskraftressurser, inkludert ved arbeidsplikt, i alvorlige krisesituasjoner. Fullmakter for dette finnes allerede i beredskapsloven og er forutsatt i for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Vi vil berømme regjeringen for å forsøke å skape en lov som er mer forutsigbar og innrammet enn de åpne fullmaktene i beredskapsloven. er at dette lovutkastet så langt ikke gir tilstrekkelig klarhet, og på enkelte punkter er det altså risiko for at loven vil gå enda lengre i å gi regjeringen åpne og vide fullmakter. NIM mener denne typen fullmaktslover må kunne bestå en test der vi spør: «tåler samfunnet at en slik fullmaktslov blir administrert av en autoritær regjering?»
NIMs høringsuttalelser og innspill til regjeringen og justiskomiteen er tilgjengelig her:
NIM har tidligere levert høringsuttalelse til NOU 2022:8 om ny minerallov. Departementet har ikke valgt å lovfeste Høyesteretts tolkning av inngrepsterskelen fra Fosen-dommen og NIM påpeker i dette skriftlige innspillet viktigheten av å utvikle en veileder for kommuner om inngrep i samiske områder. NIM kommenterer også forslaget om fordeling av urfolksvederlag, hvor det er foreslått at 75 prosent av vederlaget skal gå til de berørte sidaer og 25 prosent skal fordeles av departementet. Sametinget har uttrykt at de ønsker å forvalte hele vederlaget. NIM ber Stortinget om å begrunne eventuelle beslutninger som gir departementet ansvaret for å administrere urfolksvederlaget.
