FNs menneskerettighetskomité mener at Frankrike har brutt menneskerettighetene til to kvinner ved å bøtelegge dem for å bruke nikab.

I 2010 vedtok Frankrike et lovforbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom. Menneskerettighetskomiteen kom i forrige uke til at den franske begrunnelsen om at forbudet var nødvendig av hensyn til sikkerhet og for å kommunisere og «leve sammen» i samfunnet, ikke var tilstrekkelig til å kunne begrunne et så omfattende forbud. Komiteen konkluderte derfor med at bøteleggingen av kvinnene for å bryte forbudet var et brudd på deres religionsfrihet og diskrimineringsvern etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Det er interessant å merke seg at dette er motsatt resultat av hva Den europeiske menneskerettsdomstolen kom til da den vurderte det franske forbudet i 2014 i S.A.S v. Frankrike. EMD kom da til at forbudet ikke krenket religionsfriheten eller diskrimineringsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

EMD fremhevet blant annet at Frankrike hadde en vid skjønnsmargin i avveiingen av hvorvidt forbudet ble ansett som nødvendig av hensyn til andre samfunnsinteresser. EMD har fulgt denne linjen i senere saker om lignende forbud i Belgia.

NIMs fungerende direktør, Adele Matheson Mestad, utdyper den tilsynelatende kollisjonskursen mellom EMD og Menneskerettighetskomiteen i Aftenposten:

– EMD har i økende grad gitt statene en ganske vid skjønnsmargin til selv å foreta avveiingen av hvilke inngrep i religionsfriheten som er nødvendig av hensyn til andre samfunnsinteresser.

– Menneskerettskomiteen i FN går nærmere inn i begrunnelsen for det franske forbudet, og mener at et totalforbud er et uforholdsmessig stort inngrep i religionsfriheten. Et mer målrettet tiltak, for eksempel å kreve at kvinnene viser ansikt for kontroll av identitet, ville vært greit, sier Mestad.

Sakene illustrerer altså at EMD og FNs menneskerettighetskomité vurderer lovligheten av slike inngrep i religionsfriheten ulikt, men også at menneskerettighetskomitéen foretar en mer inngående prøving av medlemsstatenes avveininger og begrunnelser sammenlignet med EMD, som legger opp til en vid skjønnsmargin.

Det er første gang menneskerettighetskomiteen behandler enkeltsaker om denne typen forbud. Avgjørelsen er interessant å merke seg med tanke på forbudet mot heldekkende ansiktsplagg som ble innført i norske undervisningsinstitusjoner i sommer. Det norske forbudet er imidlertid langt snevrere og begrunnes i andre formål enn det franske.