NIM mener at det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.
NIM kommer med tre anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet i en nylig høringsuttalelse om behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, hvorav en er anbefalingen om presise kriterier for bruk av slik informasjon.
NIM skriver i sin uttalelse at det i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat «fremholdes som et utgangspunkt i norsk rett at overskuddsinformasjon fra etterforskning fritt kan brukes i andre saker, i etterforskning og som bevis». NIM mener dette ikke er helt presist:
«Bruk av privat informasjon som politiet har innhentet gjennom skjulte tvangsmidler er et inngrep i retten til privatliv. Informasjon fra én etterforskning, om en eller flere personer, kan derfor ikke brukes «fritt» i andre saker. Bruken må skje i henhold til lov, ivareta et legitimt formål og være forholdsmessig»
NIM tviler ikke i uttalelsen på at bruk av overskuddsinformasjon i andre saker enn opprinnelsessaken kan ivareta et legitimt formål og være forholdsmessig, og skriver at «slik bruk, samt utveksling av opplysninger med andre tjenester, kan også etter omstendighetene være en forutsetning for statens ivaretakelse av positive beskyttelsesplikter. Vi mener imidlertid at det kan være grunn til å problematisere om reguleringen av informasjonsbruken ivaretar lovskravet i Grunnloven § 102, jf. § 113 og EMK art. 8.».
NIM kommer derfor med følgende anbefalinger:
• Departementet må vurdere om bestemmelsen om informasjonsutveksling i straffeprosessloven § 216 i, første ledd, bokstav i, ivaretar lovskravet i Grunnloven § 102, EMK art. 8 og SP art. 14.
• Det bør fastsettes kriterier for PSTs skjønnsutøvelse og fastsetting av vilkår ved utlevering av overskuddsinformasjon til E-tjenesten. Lovgrunnlaget bør også reflektere at det ikke kan deles informasjon som E-tjenesten ikke har adgang til å oppbevare, jf. E-loven § 3.
• Det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.
Les hele uttalelsen vår ved å følge lenken lenger oppe på denne siden.