I 2019 markeres viktigheten av urfolks språk i FN. Sametingets president Aili Keskitalo deltok på den offisielle åpningen av FNs internasjonale år for urfolksspråk (IYIL2019) i Paris denne uken.

Det norske Sametingets president Aili Keskitalo taler under åpningen av FNs internasjonale år for urfolkspråk. Foto: Åse Paulsen Pulk/Sametinget

Språk spiller en viktig rolle i alle menneskers hverdag. Urfolksspråk har stor betydning for utvikling, fred og forsoning. Språket er ikke bare et verktøy for kommunikasjon, utdanning, sosialt samspill og utvikling, men også et uttrykk for den enkeltes identitet, kulturelle historie, tradisjoner og minner. Dessverre ser vi at språk over hele verden forsvinner i et raskt tempo.

Ifølge UNESCO finnes det i dag mellom 6000 og 7000 språk i verden. Fire prosent av disse snakkes av 97 prosent av verdens befolkning. 96 prosent av språkene snakkes derimot av bare tre prosent.

Mange språk dør ut fordi de ikke blir praktisert. Med denne bekymringen som bakteppe bestemte FNs generalforsamling i 2016, etter anbefaling fra FNs permanente forum for urfolk (UNPFII), at 2019 skal bli FNs internasjonale år for urfolksspråk. Året skal markeres på forskjellige måter, med konferanser, seminarer, konserter og utstillinger over hele verden. UNESCO har laget en egen nettside for urfolksspråk-året.

Majoriteten av verdens 7000 språk er urfolksspråk. Fra IYIL2019s nettside. ©GettyImages/kertu_ee

Ifølge den norske regjeringen er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk, selv om utviklingen for det nordsamiske språket har vært positiv de siste ti årene:

«Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare voksne bruker. Av de samiske språkene som er og har vært i bruk i Norge har UNESCO i sin «røde liste» klassifisert østsamisk, pitesamisk og umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet.», skriver regjeringen på sine nettsider.

Språklige rettigheter faller inn under kategorien kulturelle rettigheter. Disse menneskerettighetene kommer også til uttrykk i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (art. 27), men hører hovedsakelig hjemme under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Én menneskerettslig utfordring på dette feltet er opplæring og videreføring av samisk språk. I 2016 fremla et offentlig utvalg en utredning (NOU 2016:18 Hjertespråket) med forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, som NIM også avga uttalelse til.

Den arktiske regionen har Sametingets president Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret til FN. Sametingspresidenten deltok også på den offisielle åpningen i Paris denne uken. Se opptak fra åpningen her.

Regjeringen har bevilget 1,1 millioner kroner til Sametinget for å synliggjøre FN-året for urfolksspråk.

For å lese mer: NIMs temasider om urfolk, FNs internasjonale år for urfolkspråk (IYIL2019), FNs permanente forum for urfolk (UNPFII), UNESCO, NOU 2016:18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk