Regjeringens forslag til endringer vil ikke nødvendigvis bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen, mener NIM.

Foto: Josh Appel/Unsplash

Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om flere endringer i vergemålsloven.

Disse forslagene omfatter blant annet mulige endringer i vergemålsloven § 20 annet ledd og § 33 annet ledd som dreier seg om henholdsvis fylkesmannens adgang til å opprette vergemål, og vergens adgang til å foreta disposisjoner innenfor rammene av vergemålet.

Det har over lengre tid vært uklarheter omkring praktiseringen av vergemålsloven, og særlig rekkevidden av selvbestemmelsesretten til personer uten samtykkekompetanse. De foreslåtte endringer er ment å tydeliggjøre loven, samt bringe bestemmelsene mer i samsvar med krav til selvbestemmelse som blant annet følger av FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

I sin høringsuttalelse skriver NIM at det er positivt at regjeringen ser behov for endringer i nåværende vergemålslov for å oppnå bedre samsvar mellom bestemmelsene og menneskerettslige krav om selvbestemmelse.

NIM er imidlertid usikre på om endringene som foreslås av Justis- og beredskapsdepartementet i realiteten vil bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen. Dette gjelder hensyn som bedre rettssikkerhet og økt selvbestemmelse for personer uten samtykkekompetanse.

Departementet bør primært se nærmere på forslag som fremgår av NOU 2016:17 På lik linje, og vurdere om gjeldende vergemålssystem bør erstattes med de regel- og praksisendringer som foreslås der, i et nytt system for beslutningsstøtte.

Les hele NIMs høringsuttalelse her.

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupperNIMs temasider om helse og omsorg, NIM til CRPD: – Norge må redusere bruk av tvangSupplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)