Foto: Christian Sterk/Unsplash.

LHBT-personers (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) rettigheter har de siste tiårene blitt styrket, både internasjonalt og i Norge.

I Norge ble homofili avkriminalisert i 1972 og diskriminering på grunnlag av legning, kjønnsuttrykk eller -identitet er i dag forbudt.

Videre har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at enhver har rett til respekt for sin kjønnsidentitet. Dette følger av domstolens avgjørelse i saken Christine Goodwin mot Storbritannia.

I tillegg har EMD slått fast at å tillate kun heterofile par å inngå partnerskap («civil unions») uten at dette er en mulighet for homofile, innebærer diskriminering. Homofile par må få også mulighet til å få juridisk anerkjennelse for sitt samliv, på samme måte som heterofile par, gjennom for eksempel ekteskap.

Også det å nekte homofile par å adoptere på lik linje med heterofile par kan utgjøre diskriminering av deres rett til familieliv.

I Norge ble registrert partnerskap innført i 1993, og siden 2009 har samkjønnede par kunnet inngå ekteskap. I 2017 vedtok også Kirkemøtet en ny vigselsliturgi, som gjør at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken.

 

Skeive opplever oftere hat

Samtidig som LHBT-rettighetene styrkes, blir skeive fortsatt utsatt for mer hatytringer, trusler, hets og trakassering enn befolkningen for øvrig.

Ifølge en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2019 utsettes LHBT-personer dobbelt så ofte for hatytringer som den øvrige befolkningen.

 

 

Hatytringer forstås ofte som ytringer av en hatefull eller diskriminerende art, som retter seg mot en gruppe eller mot et individs (antatte) gruppetilhørighet.

Personer med flere minoritetstrekk, for eksempel en skeiv person med innvandringsbakgrunn, opplever enda mer hat enn personer med ett minoritetstrekk.

Hatytringer, trusler og trakassering kan i noen tilfeller være straffbart.

Se også NIMs undersøkelse på Pride 2019: 4 av 10 skeive melder om å ha opplevd hatytringer.

Slå ned på hets

Foreningen FRI, som jobber for kjønns- og seksualitetsmangfold, frykter at mange ikke anmelder hatkriminalitet. Videre mangler politiet i dag ressurser til å bekjempe, forebygge og etterforske hat mot minoritetspersoner, og frykter dermed store mørketall.

Norge er menneskerettslig forpliktet til å hindre og forby hatefulle og diskriminerende ytringer mot utsatte grupper, og hindre at hatet spres i offentligheten.

Dersom du eller andre har blitt utsatt for hatytringer, for eksempel i sosiale medier eller på arbeidsplassen, kan du gjøre følgende for å forebygge og slå ned på hets og hatytringer:

  • Kontakt politiet: Politiets nettpatrulje gir det går og veiledning om kriminalitet på internett
  • Kontakt Likestillings- og diskriminering ombudet (LDO). LDO kan gi gode råd om hva du kan gjøre om du har blitt diskriminert, for eksempel på arbeidsplassen.
  • Besøk nettsiden nohate.no. Der får du tips og råd om hvordan du kan håndtere ulike former for netthat.
  • Ta skjermbilder og dokumentér.  Anmeld straffbare forhold. Politiet frykter store mørketall og flere anmeldelser vil gi bedre oversikt over hvor omfattende problemet er. Derfor er det er viktig å anmelde, selv om en anmeldelse skulle vise seg å ikke føre frem.

Besøk NIM på Pride

I år er det 50 år siden politiet stormet homobaren Stonewall Inn i New York. På den tiden var homofili ulovlig, men bargjestene hadde fått nok av undertrykkelse og trakassering fra myndighetene. Derfor gjorde de opprør.

Hendelsen har fått navnet Stonewall-opprøret og ble selve startskuddet for Pride. I Norge fant den første Pride-paraden sted i Oslo i 1974, og siden 1982 har Pride vært en årlig begivenhet.

NIM deltar med stand på Oslo Pride 2019 – kom gjerne innom!

Se også NIMs brosjyre i forbindelse med pride 2019, 4 av 10 skeive melder om å ha opplevd hatytringer,

 

Ytring og forsamling