Åpenhetsloven fremmet for Stortinget

Regjeringen la fredag frem forslag om ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

NIM mener dette lovforslaget er godt og viktig. NIM har lenge anbefalt at behovet for lovendringer og andre tiltak på feltet bør vurderes. Forslaget bygger på Etikkinformasjonsutvalgets utredning og lovutkast fra høsten 2019, som NIM støttet opp om i sin høringsuttalelse til utredningen.

Forslaget innebærer at større virksomheter vil pålegges å arbeide aktivt for å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Plikten gjelder både påvirkning gjennom egen virksomhet og påvirkning som er direkte knyttet til virksomheten gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere både i og utenfor Norge.

Disse aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og følgelig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Disse to regelsettene er de to rådende internasjonale verktøyene på området.

Regjeringen har i første omgang  valgt å avgrense plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger til større virksomheter, men understreker at det fortsatt forventes at andre virksomheter kjenner til og etterlever UNGP og OECDs retningslinjer, inkludert aktsomhetsvurderingene som følger av disse. Regjeringen har ikke fulgt opp utvalgets forslag til krav om åpenhet om produksjonssteder eller forslaget til en kunnskapsplikt for alle virksomheter om negativ menneskerettslig påvirkning.

Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  • salgsinntekt: 70 millioner kroner
  • balansesum: 35 millioner kroner
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Disse virksomhetene skal også offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene samt svare skriftlig på informasjonskrav fra enhver om hvordan virksomhetene håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser.

Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med loven og også bidra med veiledning. Regjeringen har, med rette, understreket viktigheten av veiledning til virksomhetene i en tidlig fase. Tilsynet kan også pålegge overtredelsesgebyr ved gjentatte overtredelser av virksomhetenes plikter.

NIM mener at en innføring av denne typen lov vil være svært positiv fra et menneskerettslig ståsted. Slik verden har utviklet seg siden de internasjonale menneskerettighetene ble til i kjølvannet av andre verdenskrig, vil den faktiske ivaretakelsen av menneskerettighetene i økende grad avhenge av ikke bare statenes, men også selskapers atferd og praksis. Dette stiller også større krav til statens tiltak for å sikre at selskaper respekterer menneskerettighetene, og slik sett harmonerer lovforslaget med statens rettslige plikt til å sikre menneskerettighetene.

Slik NIM også tidligere har spilt inn, er det bra at lovforslaget knytter seg opp mot et bredt spekter av menneskerettigheter i tråd med det som følger av UNGP, til forskjell fra en mer avgrenset tilnærming opp mot for eksempel «moderne slaveri».

Følg behandlingen av lovforslaget på stortinget.no her.