En ny dom som frifinner Norge og en ny avvisningsavgjørelse fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), som begge omhandlet barnevern, ble publisert i dag.
Norge var klaget inn for brudd på EMK artikkel 8 om retten til familieliv, knyttet til barnevernstiltak. Begge avgjørelsene er behandlet i komité, som innebærer en forenklet prosedyre sammenliknet med behandling i kammer. Domstolen har varslet at de resterende barnevernssakene mot Norge vil avgjøres i komité, ettersom rettssetningene nå anses etablerte.
O.S. mot Norge
I den frifinnende dommen, O.S. mot Norge, var klageren en kvinne som hadde to barn som barnevernet hadde overtatt omsorgen for. Bakgrunnen var påstander om vold, både mot det ene barnet, men også det at barna var vitne til morens og stefarens vold mot hverandre. Det ble lagt til grunn at barna kom til å være lenge i fosterhjem, og samvær ble satt til fire ganger i året. EMD vurderte for det første de prosessuelle sidene i saken, og fant at klageren var tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen når saken kom til lagmannsretten, og at det heller ikke var andre prosessuelle feil. I vurderingen av de nasjonale domstolenes grunner til å opprettholde omsorgsovertakelsen, viste domstolen til at lagmannsretten hadde funnet det klart at barna ble vitne til vold mot moren og at han ødela ting i hjemmet, noe som hadde gjort omsorgssituasjonen uakseptabel, samt at det eldste barnet var fast i sin mening om at hun ikke ville returneres til moren og stefaren. EMD uttalte at den ikke hadde grunnlag for å mene at ikke dette var relevante og tilstrekkelige grunner til omsorgsovertakelse. I spørsmålet om samvær viste domstolen til at dette spørsmålet ikke var spesifikt anket over i klagerens anke over lagmannsrettens dom til Høyesterett. Domstolen fant derfor ikke krenkelse av EMK artikkel 8.
E.M. og T.A. mot Norge
I avvisningsavgjørelsen, E.M. og T.A. mot Norge, var klagerne et foreldrepar som hadde blitt fratatt omsorgen for sitt barn mens de søkte asyl i Norge. Foreldrenes asylsøknader ble senere avslått, og de ble begge straffedømte for ulike forhold. Foreldrene forlot Norge og bosatte seg etter hvert i Tyskland. I saken for EMD var det tingrettens dom som opprettholdt omsorgsovertakelsen som ble vurdert, da saken ikke slapp inn til videre anke. I vurderingen av de prosessuelle sidene av saken fant EMD ikke grunnlag for å kritisere at det ikke ble oppnevnt sakkyndig for å vurdere foreldrenes omsorgsevne. I vurderingen av tingrettens grunner til å opprettholde omsorgsovertakelsen viste EMD til at nasjonale myndigheter har en vid skjønnsmargin i vurderingen av behovet for omsorgsovertakelser, og at domstolen ikke hadde grunnlag for å sette til side tingrettens vurdering av at foreldrene ikke hadde evne til å gi barnet den omsorgen det trengte i sin situasjon, og at det ville være skadelig for barnet å flyttes ut av fosterhjemmet. Domstolen fant derfor at klagen var åpenbart grunnløs, og måtte avvises.
EMD har så langt kommunisert 43 saker om barnevern mot Norge. Det er nå avsagt dom i 13 av sakene, hvor Norge er felt i 11 av disse. I tillegg kommer en del avvisningsavgjørelser.
NIMs publiserte i desember 2020 en rapport om barnevernssakene mot Norge. Den finner du her:
Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet