NIM har sendt inn høringsuttalelse til justis- og beredskapsdepartementet, i forbindelse med lovforslaget «Endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon»
NIM mener at departementet undervurderer hvor inngripende tiltaket er i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Det foreslås at PST kan samle inn og lagre nær sagt alt som er publisert på internett, uavhengig av om det er publisert med den omhandledes samtykke eller ikke. Dette gjelder også informasjon publisert åpent i sosiale medier, og på det mørke nettet. Det vil også kunne omfatte sensitive opplysninger slik som personers legning, politiske eller religiøse ståsted, eller helseopplysninger. Forslaget legger heller ikke opp til forhåndskontroll om innsamlingen og bruken av opplysningene er tillatt eller ikke. NIM mener samtidig at etterhåndskontrollen ikke er betryggende.
I realiteten er det få begrensninger i forslaget på hva PST kan benytte opplysningene til, såfremt det har sammenheng med PSTs ansvarsområder. Opplysningene kan brukes både til etterretning, forebyggende sak og i etterforskingsøyemed. I tillegg foreslås det at opplysningene kan analyseres ved hjelp av automatiske systemer slik som kunstig intelligens, uten at det er nærmere spesifisert hvordan dette skal skje, eller hvordan man skal forhindre feilaktige eller diskriminerende resultater generert av slike automatiske systemer. Disse forholdene, sammen med den foreslåtte lagringstiden på hele 15 år, gjør at inngrepet i privatlivet er stort, og det ledsages etter NIMs syn ikke av tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer. Dette kan også føre til en «nedkjølende effekt», ved at befolkningen vegrer seg for å publisere informasjon eller meninger i åpne fora. Samlet sett mener NIM at forslaget utgjør et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.