I dag kom nyheten om at klagen over Høyesteretts avgjørelse i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) er kommunisert til norske myndigheter av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Domstolen har gitt myndighetene frist for å uttale seg innen 13. april 2022.
Dermed er klagen en av svært få saker som slippes inn til behandling av EMD. Av 41,700 klager som ble forelagt domstolen i 2020, ble hele 37,289 avvist.
Klagens bakgrunn
Klagen er sendt inn av seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace. Klagerne mener deres rett til liv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og rett til fysisk integritet etter artikkel 8 er brutt ved at norske myndigheter åpnet Barentshavet sør og sørøst for oljeutvinning. Dette skyldes at klagerne mener klimagassutslippene utvinningstillatelsene vil kunne føre til utgjør en alvorlig trussel for liv og helse. Saken reiser også spørsmål om de unge klimaaktivistene er indirekte diskriminert ettersom de over deres levetid må bære en uforholdsmessig byrde av skadene klimagassutslippene vil kunne føre til, jfr. EMK artikkel 2, 8 og 14.
Selv om EMD ber norske myndigheter om å svare på klagen, kan den fortsatt bli avvist senere av prosessuelle grunner. Et av spørsmålene i saken er nemlig om klagerne har rettslig interesse til å fremme saken etter EMK artikkel 34, som bestemmer at domstolen bare kan motta klager der klagerne kan hevde å være ofre («victim») for en krenkelse av EMK. Dette er et generelt spørsmål i klimasaker, diskutert av NIM tidligere i intervensjonen i KlimaSeniorinnen mot Sveits og i rapporten «Klima og menneskerettigheter».
Dette er den tredje klimaklagen EMD har sluppet inn til behandling. Sammen med det europeiske nettverket for menneskerettslige institusjoner (ENNHRI), har NIM tidligere intervernet i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits. Denne saken gjelder ikke oljeboring, men om Sveits har tilstrekkelig ambisiøse klimamål eller gjør nok for å kutte klimagassutslipp i lys av sine menneskerettslige forpliktelser. Likevel har sakene visse likhetstrekk ettersom de reiser spørsmålet om en stat etter EMK kan holdes ansvarlig for effektene deres klimagassutslipp har for menneskers liv og helse. I intervensjonen kom ENNHRI til at stater er menneskerettslig forpliktet til å beskytte retten til liv og fysisk integritet ved å kutte sine klimagassutslipp. Intervensjonen er tilgjengelig her.
«Impact case»
Nytt er det likevel at EMD åpner for at klimasaken mot Norge kan bli en såkalt «impact case». Dette innebærer at EMD vil kunne prioritere behandlingen av saken. Valget av slike saker skjer ut fra kriterier definert av domstolen i en ny strategi vedtatt i 2021. Særlig viktig er det om saken reiser viktige menneskerettslige spørsmål av generell interesse som enda ikke er vurdert av domstolen eller om saken kan få stor betydning for nasjonale rettssystemer. At EMD åpner for å prioritere saken, tyder på at domstolen vurderer klimaendringene som et viktig menneskerettslig spørsmål det haster å få en avklaring på.
Les mer om klima og menneskerettigheter i NIMs tidligere rapporter.