FNs kvinnekomité kritiserer Norge bl.a. for manglende oppfølging av voldtekt og vold mot kvinner

Mandag kom FNs kvinnekomité med sine anbefalinger til Norge. Der kritiseres blant annet norske myndigheters oppfølging av arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner.

– FNs kvinnekomité anbefaler Norge å på ulike måter styrke arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Dette er det viktig at norske myndigheter følger opp, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Dette er tiende gang Norge har blitt hørt av komiteen siden Norge ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981. Forrige gang komiteen fremmet anbefalinger til Norge var i 2017.

– Vold mot kvinner er et stort og vedvarende problem

I anbefalingene fremmer komiteen blant annet kritikk av norske myndigheters innsats mot vold mot kvinner. Komiteen er blant annet bekymret for at forebygging og etterforsking av vold i nære relasjoner ikke er tilstrekkelig prioritert hos politiet, med lang saksbehandlingstid og lavere oppklaringsprosent. Videre peker komiteen på at ett av fire drap er et partnerdrap, og at de aller fleste ofrene er kvinner.

– Vold i nære relasjoner er et stort og vedvarende menneskerettighetsproblem i Norge. Flere rapporter har over tid påpekt dette. I fjor kom for eksempel Riksrevisjonen med en nedslående rapport som avdekket alvorlige svakheter i myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, sier Mestad.

Tirsdag kom Nasjonalt Kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) med en ny nasjonal omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge.Den viser en dobling i antall kvinner under 29 år som sier de har blitt utsatt for alvorlig fysisk partnervold.

– Kjønnsbasert vold er en form for kvinnediskriminering, som staten er forpliktet til å avverge blant annet etter Kvinnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjon, og Istanbulkonvensjonen. Det finnes en rekke eksempler på at stater er dømt i EMD i saker som har fellestrekk med funnene i Riksrevisjonens rapport, og som Kvinnekomiteen nå kritiserer Norge for, fortsetter Mestad.

Voldtekt

Den ferske omfangsundersøkelsen fra NKVTS viser også at hele 22 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt.

Kvinnekomiteen fremmer også kritikk av myndighetenes innsats for å etterforske og straffeforfølge voldtekt i anbefalingene til Norge. Komiteen uttrykker blant annet bekymring for at mellom 68 og 78 prosent av anmeldte voldtekter blir henlagt, og at andelen frifinnelser i voldtektssaker er høyere enn for andre forbrytelser.

Komiteen anbefaler blant annet at Norge fornyer sin handlingsplan mot voldtekt, som gikk ut i 2022. De anbefaler også at Norge igangsetter en undersøkelse av bakenforliggende årsaker til den høye henleggelsesprosenten av voldtektssaker, og å endre definisjonen av voldtekt i straffeloven. Videre fremmer komiteen en rekke anbefalinger om bedre forebygging og nedkjemping av vold i nære relasjoner, blant annet ved å gjennomføre anbefalingene i Partnerdrapsutvalgets utredning fra 2020, og å sikre tilstrekkelig tilgang til krisesentre i hele landet.

Skryt av Norge

– Det er viktig å påpeke at komiteen også skryter av Norge. Komiteen påpeker at vi er ranket som et av verdens mest likestilte land, og anerkjenner flere av tiltakene som er gjort siden forrige runde. Men en desto viktigere er det å følge opp de anbefalingene som komiteen kommer med, fordi dette er utfordringer vi har i Norge i dag, og som har store sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier Mestad.

Onsdag la Menon Economics frem en om samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner. I rapporten, som er bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, anslås det at vold i nære relasjoner kostet samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021.

­– Dette viser at også at hvis man ikke arbeider aktivt med å forebygge og bekjempe disse problemene har det ekstremt store kostnader.

– Det er bra at regjeringen har begynt på en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner og skal sette ned et nytt voldtektsutvalg. NIM oppfordrer dem til å ta med FNs anbefalinger i dette arbeidet, avslutter Mestad.

Andre anbefalinger

Komiteen kommer også med en rekke andre anbefalinger til Norge, blant annet om situasjonen for kvinner i fengsel, ordningen for voldsoffererstatning, håndhevingen av forbudet mot kjønnsdiskriminering, kvinners tilgang til fri rettshjelp, situasjonen for samiske kvinner, og klimaendringenes påvirkning på kvinners liv og helse.

Alle anbefalingene til Norge fra FNs kvinnekomité kan leses på dere nettsider her.

Alle tidligere anbefalinger fra FN er tilgjengelig i NIMs egen oversikt over internasjonale anbefalinger her (engelsk).