Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet

NIM-R-2023-004
Rapport: Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet (pdf) 2.61 MB

Å skape innhold på nett er ikke lenger forbeholdt mennesker. Kunstig intelligens har gitt maskiner skaperevner som gjør at de kan delta i det offentlige rom på en menneskelignende måte. Det byr på helt nye utfordringer for ytringsfriheten.

Internett og sosiale medieplattformer har blitt infrastruktur for det offentlige ordskiftet i Norge, slo Ytringsfrihetskommisjonen fast, kort tid før ChatGPT ble lansert. Ett år senere gir vi vårt bud på kapittelet kommisjonen ikke rakk å skrive: Hvordan påvirkes ytringsfriheten av generativ kunstig intelligens?

I denne rapporten har Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter forent krefter for å forutse noen av effektene kunstig intelligens vil føre med seg for vår digitale offentlighet, og vurdere hvordan utviklingen vil kunne påvirke menings-, informasjons- og ytringsfriheten.

I forbindelse med lanseringen av rapporten ble det holdt en presentasjon og panelsamtale hos Pressens hus. Du kan se opptak av hele arrangementet her.

Lanseringen av ChatGPT i november 2022 markerer gjennombruddet for generativ kunstig intelligens. Det er en fellesbetegnelse på en type kunstig intelligens som kan generere unikt innhold – alt fra tekst og lyd til bilder og videoer.

Generativ kunstig intelligens vil få store konsekvenser for den digitale offentligheten. Maskiner utstyrt med generative egenskaper kan skape nytt innhold, ta del i det offentlige ordskiftet på en menneskelignende måte, og samtidig representere og formidle meninger, holdninger og verdier. I tillegg mangler de generative modellene begrep om sannhet og løgn, og modellenes kompleksitet gjør det vanskelig for mennesker å forstå nøyaktig hvordan modellene fungerer.

Rapporten går gjennom både teknologien og de ulike implikasjonene for ytringsfriheten, og trekker opp seks mulig tiltak det kan være nyttig å vurdere nærmere:

  • Utvikle tekniske løsninger for verifisering
  • Innføre krav om merking
  • Stille selskapene til ansvar
  • Styrke digital kildekritisk forståelse
  • Støtte redaktørstyrte medier
  • Påvirke internasjonal normutvikling

Ansvarlige for prosjektet er Hanne Sofie Lindahl fra Teknologirådet, og Cecilie Hellestveit og Vidar Strømme fra Norges institusjon for menneskerettigheter.