I år er det 30 år siden den første feiringen av samefolkets dag, en dag for feiring og oppmerksomhet rundt den samiske kulturen, og hvordan den beriker Norge.
Det finnes mye å feire, også fra et menneskerettslig ståsted. Flere lover som verner samisk språk, kultur og samfunnsliv er nå på plass, og flere regler som skal ivareta samiske interesser er under utvikling. Lovverket, og ikke minst praktiseringen av det, er viktig for full realisering av menneskerettighetene.
Fornorskingspolitikkens skygger
Men historien kaster skygger. Fornorskingspolitikken, som varte i nesten 100 år, førte til alvorlige negative konsekvenser for samene, kvenene og norskfinnene. I 2017 nedsatte Stortinget en sannhets- og forsoningskommisjon for å kartlegge denne politikken og undersøke dens virkninger. Sommeren 2023 ventes kommisjonen å presentere sine funn i tillegg til forslag til tiltak som skal bidra til videre forsoning. Kommisjonens leder Dagfinn Høybråten har allerede nå flagget at det kreves et stort løft for å bevare og utvikle språkene og motvirke diskriminering, og at det mangler en kollektiv forståelse i samfunnet om hva samene, kvenene og skogfinnene i Norge har vært utsatt for (VG 3. februar 2023).
Lavt kunnskapsnivå og negative holdninger kan føre til diskriminering og hatprat. NIMs rapport Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge (2022), viser at det finnes negative holdninger til samer og at mange har observert hatprat/hets mot gruppen. Hatprat/hets mot samer er vanligst i Midt- og Nord-Norge.
Fosen-dommen og inngrep i samiske bruksområder
Både NIM og Sannhets- og forsoningskommisjonen har stilt spørsmål til Olje- og energidepartementet om oppfølgingen av Fosen-dommen fra 2021. Høyesterett fastslo i dommen at byggingen av vindkraftverkene krenket samenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Dermed har staten også en plikt å reparere dette menneskerettighetsbruddet, men foreløpig har det ikke skjedd noe med reineiernes situasjon. NIM har anmodet departementet om en snarlig oppfølging av Fosen-dommen og effektive tiltak som vil reparere den pågående menneskerettighetskrenkelsen. En økende tillitskrise på samisk side gir grunn til bekymring.
Et annet eksempel fra nyere historie på hvordan utbygginger kan lede til menneskerettighetskamper er Alta-aksjonene fra starten av 80-tallet. Historien er nå skildret i filmen Ellos eatnu – La elva leve. Den baseres på historien rundt utbyggingen av Alta-elva, som førte fram til Høyesteretts første behandling av samenes menneskerettslige beskyttelse etter SP artikkel 27, og var et viktig ledd i historien fram til anerkjennelsen av samenes rettigheter i Grunnloven.
Samenes menneskerettigheter er i dag sikret både i menneskerettsloven og i Grunnloven. Men det er ikke nok å ha rett, man må også få rett. Menneskerettighetssituasjonen for samene er langt bedre i dag enn for bare noen tiår siden – det gir grunn til å feire, selv om vi ikke er helt i mål ennå.
Lihkku beivviin!
PS. Du kan følge NIMS arbeid med samiske spørsmål på vår temaside for urfolk her: