NIMs årsmelding for 2022

DOK6-2022-2023
NIMs styreleder Marit Berger Røsland og direktør Adele Matheson Mestad overleverer årsmeldingen til Stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Peter Mydske/Stortinget

I dag overleverte NIMs styreleder Marit Berger Røsland og direktør Adele Matheson Mestad årsmeldingen for 2022 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Årsmeldingen inneholder anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken og soningsforhold i norske fengsler.

2022 har vært et turbulent år på flere områder. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har ført mange mennesker på flukt, også til Norge. Flere saker om justismord har satt tilliten til rettsstaten på prøve, og angrepet under Oslo Pride skapte frykt og uro. I slike tider er det viktig å minne om menneskerettighetenes grunnleggende funksjon og betydning, sier styreleder Røsland.

For å bedre menneskerettighetssituasjonen i Norge, fremmer NIM fem anbefalinger til myndighetene.

­Selv om menneskerettighetene har et sterkt vern i Norge, viser NIMs årsmelding for 2022 likevel at det finnes en rekke utfordringer. Formålet med meldingen er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklingen på menneskerettighetsfeltet, slik at de kan styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, sier direktør Mestad.

Institusjonen fremmer fem anbefalinger innenfor disse temaene:

  1. Reparasjon av menneskerettighetskrenkelse i Fosen-saken
  2. Barn og ulovlige rusmidler
  3. Hatefulle ytringer og hets
  4. Soningsforhold for innsatte
  5. Kommuners menneskerettighetsansvar

Flere av anbefalingene knytter seg til forhold som har vært påpekt over flere år, som situasjonen til innsatte eller kommunenes menneskerettighetsansvar i for eksempel barnevernssaker, sier Mestad.

Også utfordringer knyttet til hat og hets er en gjenganger hvor NIM foreslår konkrete tiltak.

NIM har gjennom året gjentatt tidligere års anbefalinger, som for eksempel behovet for styrking av den norske klimaloven. FNs klimapanel har advart om at vinduet for å sikre en levelig fremtid for alle er i fred med å lukkes, og Norge har i FNs generalforsamling stemt for en resolusjon som betegner klimaendringene som en av de største truslene mot realisering av menneskerettighetene. NIMs direktør mener denne erkjennelsen må omsettes til handling, både i lov og praksis.

For NIM som institusjon var 2022 et aktivt år. I løpet av året lanserte NIM åtte nye rapporter og avga 59 høringsuttalelser, innspill og brev til regjeringen, Stortinget og andre instanser. I tillegg avga NIM to innspill til FNs overvåkningsorganer om den norske menneskerettighetssituasjonen.

Les årsmeldingen her: