I dag går startskuddet for FNs permanente forum for urfolkssaker i New York. For 22. gang samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksrettigheter- og utfordringer, på det som er å regne som verdens viktigste møteplass for urfolk.
Hva er FNs permanente forum for urfolkssaker?
FNs permanente forum for urfolkssaker ble etablert av FN i 2000, og møttes for første gang i FNs hovedkvarter i New York 2002. Forumet har 16 medlemmer, der halvparten er utpekte urfolksorganisasjoner, og den andre halvparten er regjeringer fra syv regioner i verden. Norge har vært aktivt med i arbeidet for å etablere urfolksforumet, og sender flere representanter hvert år.
Forumet er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd, og har som oppgave å gi råd og anbefalinger i saker som angår verdens urfolk innenfor temaene:
- økonomisk og sosial utvikling
- kultur
- utdanning
- helse
- menneskerettigheter
I tillegg til disse temaene, fokuserer forumet årlig på et utvalgt tema innenfor mandatet. Forumet fungerer gjennom dette som en internasjonal arena for diskusjon mellom FNs medlemsstater, representanter for urfolk og andre FN-organer. Forumets medlemmer avgir en årlig rapport med anbefalinger til FNs økonomiske og sosiale råd basert på disse diskusjonene. Anbefalingene kan dreie seg om forhold som for eksempel berører medlemsstatene, ulike FN-organer, organisasjoner, finansieringssystemer eller næringslivet.
FNs permanente forum for urfolkssaker er også en viktig arena for såkalte «side events», altså seminarer som arrangeres ved siden av de formelle diskusjonene. Ofte arrangeres det side events på tvers av land. Temaene varierer, men den røde tråden er urfolksspørsmål.
Om årets forum
Årets forum arrangeres fra 17. til 28. april, og har som tema en rettighetsbasert tilnærming til urfolk, klimaendringer og helse.
Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har verdens gjennomsnittstemperatur økt med 1,2 grader fra førindustriell tid og frem til i dag. Gjennomsnittstemperaturen i arktiske områder øker fire ganger raskere enn i andre områder. Endringer i naturen påvirker alle på ulike vis, ikke minst urfolk som har tradisjoner og kulturer tett knyttet til bruk av naturen.
En ny rapport fra Samerådet, utarbeidet på oppdrag fra Sametinget, viser at klimaendringer påvirker de grunnleggende forutsetningene for samenes naturbruk og tradisjonelle næringer på mange måter. For eksempel påvirker klimaendringene reindriften negativt, blant annet gjennom hyppigere beitekriser, der regn fryser på snølagte beiter slik at reinsdyrene ikke kommer seg ned til lavet. Slike beitekriser var i tidligere tider sjeldne, men skjer nå omtrent annethvert år (2017, 2020 og 2022).
I andre urfolksområder forekommer hetebølger som i enkelte regioner kan skape skogbrann eller tørke, mens andre regioner oversvømmes på grunn av smeltevann. I enkelte områder risikerer dessuten øysamfunn å forsvinne fordi havnivået blir høyere.
I tillegg til at klimaendringene i seg selv har negative konsekvenser for urfolksrettigheter, kan også tiltak for å motvirke klimaendringene lede til inngrep i urfolks tradisjonelle bruksområder, for eksempel gjennom etablering av arealkrevende vindkraft som skal bidra med fornybar energi, og redusere bruk av fossile brensler. Fosen-saken har vist at dette kan være problematisk i forhold til samenes menneskerettslige vern og særlig beskyttelsen av retten til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, som også omfatter reindrift som en beskyttet form for kulturutøvelse. Menneskerettighetene har en rekke andre bestemmelser som bidrar til å sikre urfolks helse, språk, kultur, næringer og samfunnsliv, og at urfolk har en rett til deltakelse i beslutningsprosesser.
Diskusjoner om slike rettighetsdimensjoner i etterkant av Fosen-saken førte til en økning i andelen hat og hets mot samer, som understreker friksjonene som ligger i diskusjonene om det grønne skiftet, arealinngrep i samiske områder og forståelsen for urfolksrettigheter som minoritetsvern. Klimaendringenes konsekvenser for menneskers livsvilkår, kan derfor gi komplekse og sammensatte problemstillinger i forhold til menneskerettighetene.
NIMs deltakelse
NIM vil være til stede under den første uken av årets forum. Formålet med deltakelsen er å belyse og sette norske urfolksspørsmål på agendaen. NIM planlegger å ha møter med en rekke aktører fra ulike land om alt fra hvordan klimakrisen berører urfolk, og samtaler om hvordan hat og hets mot urfolk bedre kan forebygge og bekjempes.
I tillegg skal NIM sammen med Sametinget, den norske FN-delegasjonen i New York og Indigenous Peoples Organisation Australia arrangere en side event med temaet «Can Human Rights Protect Indigenous Peoples from Climate Harm?».