Høyesterett i storkammer har i dag avsagt enstemmig dom om såkalte nakenvisitasjoner i fengsel.
Norske fengsler har i mange år fått kritikk for å drive rutinemessig nakenvisitasjon. Nakenvisitasjon går ut på at de innsatte må kle av seg og gjøre en dyp knebøy, slik at man kan kontrollere om den innsatte forsøker å smugle inn narkotika eller andre uønskede ting.
Høyesterett har i tre tidligere saker lagt til grunn at en slik rutinemessig praksis er i strid med EMK. Dette har imidlertid vært i straffesaker, hvor påtalemyndigheten var part. Denne saken var en sivil sak med krav om oppreisning, og staten ved Regjeringsadvokaten hevdet at tidligere høyesterettspraksis ikke kunne legges til grunn. Siden staten hevdet dette, besluttet Høyesterett at spørsmålet om menneskerettsbrudd skulle behandles av Høyesterett i storkammer. En slik behandling, med 11 dommere, kan besluttes når det «oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak».
Den konkrete saken gjaldt tre innsatte i Bergen fengsel. De hadde vært utsatt for et stort antall visitasjoner før og etter besøk i besøksavdelingen, og før og etter utgang fra fengselet. De var også utsatt for dette uansett om de hadde hatt følge av fengselstilsatte eller politiet. Et viktig poeng i saken var at slike visitasjoner ble utført i alle situasjoner som kunne medføre en viss risiko for smugling, men uten at nødvendigheten av inngrepet ble tilstrekkelig vurdert. Høyesterett uttalte blant annet at «selv om risiko for inn- og utsmugling generelt sett ikke kunne utelukkes i noen av de aktuelle situasjonene, skulle den konkrete sikkerhetsrisikoen vært vurdert opp mot hensynet til de innsattes verdighet». Behandlingen var, også i antall og innhold, egnet til å vekke en vedvarende følelse av ydmykelse og mindreverdighet utover det som soning av fengselsstraff nødvendigvis er forbundet med. Høyesterett konkluderte med at behandlingen var i strid med EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 som forbyr å utsette noen for nedverdigende behandling eller straff.
Saken var avgrenset til spørsmålet om brudd på menneskerettighetene. De innsatte har også krevet oppreisning for inngrepet etter EMK artikkel 13. Dette kravet vil bli behandlet av Høyesterett senere i vår, sammen med en annens sak hvor det anføres brudd på EMK artikkel 8. NIM har skrevet et innlegg til Høyesterett om den delen av saken, som du kan lese her.
Domsavsigelsen skjedde ved opplesning av hele dommen i Høyesterett