NIM har sendt et oppfølgende brev til Olje- og energidepartementet vedrørende dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp etter Grunnloven § 112 og HR-2020-2472-P.
NIM har sendt brev til Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet om oppfølgning av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp.
Lovforslagene i denne høringen har til formål å styrke kommunenes rolle i prosesser knyttet til vindkraft på land. NIM har enkelte kommentarer og innspill til hvordan denne målsettingen kan styrkes. Disse knytter seg særlig til uavhengige konsekvensutredninger, oppdatering av energiloven, veiledning om vurderinger vedrørende SP 27 og kunnskap om kumulative virkninger over tid av flere inngrep.
NIM har sendt brev til Olje- og energiminister Terje Aasland. NIM mener den manglende oppfølgingen av dommen utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd, og har bedt om et møte med statsråden. NIM er bekymret over
den økende tillitskrisen mellom samiske miljøer og myndighetene.
NIM har gitt uttalelse til høringen av NOU 2022: 3 På trygg grunn. Formålet med NIMs høringssvar er å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv gikk tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk er at utvalget generelt har drøftet grundig årsakene til skredet på Gjerdrum og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. Dette er veldig positivt. NIM stiller seg samtidig bak Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred.
NIM sendte 1. april 2022 et brev til Olje- og energidepartementet, dels for å gi en nærmere presentasjon av rapporten «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder» og dels for å uttrykke noen synspunkter på betydningen av Fosen-dommen i et menneskerettslig perspektiv. Blant annet fremheves at det i forlengelsen av Fosen-dommen er et pågående menneskerettighetsbrudd for reineierne på Fosen, og at myndighetene har en menneskerettslig reparasjonsplikt.
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
Brev fra NIM til OED om dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp.
Temaene som tas opp er hensynet til urfolks rettigheter, samlede eller kumulative inngrep og koordinering mellom ulike departementer.