Onnee Kväänikansan päiväle! Gratulerer med Kvenfolkets dag!

16. mars er Kvenfolkets dag og rundt om i landet markeres kvenenes/norskfinnenes språk, kultur og historie.

Kvener/norskfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter og deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. De har lang tilknytning til Norge og har en egen kultur, språk og identitet, sitt eget flagg og sin egen kvendrakt. Kvener/norskfinner har historisk vært knyttet til tradisjonelle bosettingsområder i Nord-Norge, men bor i dag også i andre deler av landet. De har historisk erfaring med statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk.

I 2023 leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Temaet for kommisjonens arbeid er norske myndigheters fornorskingspolitikk overfor samer og kvener/norskfinner og skogfinner, og de negative konsekvensene fornorskningspolitikken har hatt for enkeltindivider og grupper og for forholdet mellom majoritetsbefolkningen og disse gruppene.

Les rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen på Stortingets nettside.

I 2021 gjennomførte NIM i samarbeid med Kantar Public en undersøkelse om befolkningens holdninger til blant annet kvenene. Denne undersøkelsen ble i 2022 til rapporten «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge». Der kom det blant annet frem at det var lite kunnskap i befolkningen om kvenene/norskfinnene. Undersøkelsen viste blant annet at:


17 %
har aldri hørt om kvener/norskfinner.


87 %
sier de lærte ingenting eller lite om kvener/norskfinner på skolen.


79 %
har ingen eller lite kunnskap om kvener/norskfinner i dag.

I rapporten anbefaler NIM blant annet at det bør igangsettes et nasjonalt kompetanseløft om nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger for å øke befolkningens kunnskap om disse gruppene.

Les hele rapporten og andre publikasjoner fra NIM om kvener/norskfinner her:

Innspill til regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer

NIM-B-2024-010
NIM Innspill til handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 12.03.24 (pdf) 217.98 KB

NIM har gitt innspill til regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, med bakgrunn i tidligere anbefalinger og funn fra en undersøkelse som viser at en betydelig andel av befolkningen har observert samehets. NIM fremhever behovet for flere tiltak, inkludert et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for lærere og lærerutdanninger, utvikling av en lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets, og at politidistrikter skal samle inn og publisere statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter. NIM understreker også viktigheten av tiltak for å støtte tilskuerintervensjon mot hets og belyser sammenhengen mellom samehets, arealkonflikter og det grønne skiftet, spesielt i lys av økende hets under debatter om utbyggingsprosjekter.

Kvinnedag og partnerdrap: Norge må følge opp FN-krav

Kronikk av Mina Haugen og Pernille Borud, rådgivere i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. mars 2024.

For dårlige risikovurderinger kan få alvorlige konsekvenser for kvinners liv. I tillegg innebærer det en risiko for menneskerettsbrudd.

Årets hovedparole denne kvinnedagen er «Ikke én til – stopp menns kvinnedrap!». En mørk start på 2024 viser at vi fortsatt må rette søkelyset mot kvinner som risikerer å bli utsatt for vold, og i verste fall drept.

Politimesteren i Oslo, Ida Melbo Øystese, har tatt ansvar for systemsvikt etter drapet på Rahavy Varatharajan. Oslopolitiet har hatt verktøy og egne fagmiljøer som ser på risiko for partner- og æresrelatert vold, men de har ikke hatt det i «stalkingsaker». Politimesteren har lovet tiltak, blant annet bedre risikovurderinger.

Øystese fortjener ros for å erkjenne ansvar.

Vold i nære relasjoner er et menneskerettighetsproblem. Det betyr for det første at det ikke er valgfritt for myndighetene å bekjempe vold i nære relasjoner. For det  andre innebærer det konkrete forpliktelser for statene.

For det tredje kan staten bli dømt i både norske og internasjonale domstoler hvis den ikke ivaretar forpliktelsene til å forebygge og avverge partnerdrap.

Høyeste drapstallet på ti år

I alt 38 mennesker ble drept i løpet av 2023. Det er det høyeste drapstallet på ti år. Av dem ble 17 drept av nåværende eller tidligere partner.

Sammenliknet med andre land skjer det få drap i Norge. Samtidig vitner både nye og tidligere saker om vedvarende utfordringer.

Kritikk mot Norge

Partnerdrapsutvalget, som gjennomgikk saker fra 2010-2019, viste at de fleste av drapene var varslet. De fleste ofrene hadde vært i kontakt med hjelpetjenestene før drapet, og det hadde forekommet partnervold i forkant. Riksrevisjonen fremmet i 2022 alvorlig kritikk, blant annet av politiet og hjelpetjenestenes utilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen for alvorlig partnervold. NIM har tidligere uttalt at funnene tyder på risiko for menneskerettighetsbrudd.

Også FNs kvinnekomité og Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan GREVIO har kritisert Norge. GREVIO har særlig kritisert nettopp mangelfulle risikovurderinger.

Plikt til å reagere og risikovurdere

Menneskerettighetene krever ikke det umulige eller uforholdsmessige. Staten kan vanskelig avverge alle partnerdrap.

Det betyr imidlertid ikke at myndighetene slipper ansvar fordi det er vanskelig å spå fremtiden. Der det er reell og umiddelbar risiko som myndighetene er eller burde være kjent med, må de reagere. De må reagere med tiltak som det «ut fra situasjonen er rimelig å forvente».

Høyesterett uttalte dette i en dom fra 2013, og kom til at staten hadde brutt plikten etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til å sikre en kvinne mot forfølgelse fra tidligere partner. Mannen var dømt for grov vold, hadde gjentatte ganger brutt besøks- og kontaktforbud, og utsatte kvinnen for langvarig forfølgelse med karakter av psykisk terrorisering. Politiet hadde blant annet gitt kvinnen voldsalarm og sperret adresse, og noen brudd på besøksforbudet ble etterforsket og ført for retten. Når Høyesterett likevel kom til at dette ikke var nok, var det særlig på grunn av to forhold: Oppfølgingen av stadige brudd på besøksforbudet var «meget mangelfull», og to potensielt svært alvorlige trusler mot kvinnen ble ikke nærmere etterforsket.

Dommen klargjør at myndighetene har konkrete innsatsforpliktelser. Når drapstrusler ikke etterforskes nærmere, blir ikke mulige behov for skjerpede beskyttelsestiltak avklart.

Dette krever gode risikovurderinger. Statens menneskerettighetsplikter er svært konkret utformet på voldsfeltet. Istanbulkonvensjonen krever at staten sikrer at myndighetene vurderer faren for dødelig utgang og risikoen for gjentatt vold.

Hva nå?

En forutsetning for gode risikovurderinger er kunnskap. Istanbulkonvensjonen forplikter myndighetene til å føre kunnskapsbasert politikk for å avverge partnerdrap.

Det er derfor bra at en egen partnerdrapskommisjon, som skal gjennomgå saker og bidra til læring av feil, skal starte opp i 2024.

Samtidig er ikke dette alene tilstrekkelig. Istanbulkonvensjonen bygger på at intet tiltak alene kan avverge vold. Partnerdrapsutvalget fremmet i sin tid hele 70 anbefalinger til forebyggingstiltak. GREVIO og FNs kvinnekomité har også fremmet en rekke anbefalinger.

Politimesteren i Oslos erkjennelse av at Varatharajan-saken burde ha blitt håndtert annerledes og at tiltak nå er iverksatt, er et eksempel til etterfølgelse. Nå må øverste ansvarlige myndigheter følge etter.

Denne våren skal en ny opptrappingsplan mot vold behandles i Stortinget. Planen må inneholde konkrete og forpliktende tiltak, så den blir en reell opptrapping. Året så langt har vist at det er nødvendig.

Tillit mellom dadler og slegger

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 9. mars 2023.

Stortingets kontrollkomite har i lengre tid grublet på hvordan den kan rehabilitere våre inhabile politikere.

Denne uken kom et slags svar. Ordet «tillit» ble nevnt 140 ganger da Stortinget diskuterte kontrollsakene tirsdag.

Hvordan gjenreise tilliten til at våre folkevalgte faktisk er av folket, og ikke bare en livsfjern elite av aksjespekulanter, juksemakere, vennetjenesteytere og daytradende ektemenn?

«Tilliten velgerne har til politikerne, politikken og de politiske institusjonene er et av demokratiets viktigste fundament, og at mangel på tillit kan og vil føre til en forvitring av demokratiet og redusere oppslutningen om det, er helt klart. Det er derfor helt nødvendig at ansvaret for det som har gått galt, plasseres et sted, og at vi som politikere tar ansvar for å gjenreise tilliten når den har fått seg en alvorlig knekk som den har fått det siste året», sa saksordfører Grunde Almeland.

Gjenreisningen bestod i at Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna fikk kritikk. Med henvisning til DNs nylige avsløringer mente flere partier at det var for svakt, FrP stemte endatil for mistillit.

Anniken Huitfeldt har gått av som utenriksminister, men også hun fikk kritikk. Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe fikk ikke kritikk, fordi de hadde gått av. Det hadde Erna Solberg også, riktignok av en litt annen grunn, men hun fikk sterk kritikk.

Masterminister Sandra Borch gikk av fordi hun ikke hadde skilt mellom rett og galt i sitt svennebrev i faget «skillet mellom rett og galt». Borch «tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget», men hun var ikke klippet og limt inn i kontrollsaken.

Hvorfor vedtar våre folkevalgte «kritikk» av statsråder? For å uttrykke en form for misnøye som er så høytidelig at man tidvis tyr til gamle, tyske ord som «daddel» for å få frem alvoret.  Eller «nese», som (gammel)danskene sier. Daddelvedtak er en slags mistillit light, som ikke har noen andre virkninger enn skampåføring (og slik kanskje tillitsgjenreisining?) Mistillit, derimot, er skikkelige saker. Statsråder som får mistillitsforslag mot seg, er rettslig forpliktet til å gå av.

I vårt demokrati er makten fordelt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. I tillegg til å gi lover (og beskatte og bevilge), skal Stortinget drive kontroll med regjeringen. Etter at vi fikk parlamentarismen, er det den som er kjernen i kontrollen: Hvis ikke regjeringen har Stortingets tillit, må den gå av. Og hvis Stortinget er skikkelig misfornøyd, men har tillit likevel, og også vil at folket skal ha tillit, ikke bare til statsrådene, men til Stortinget, kan det altså vedta kritikk. (Kritikk av Borch får den fjerde statsmakt ta seg av.)

I Stortingets kontrollverktøykasse ligger både dadler og mistillit. Og en storslegge som virkelig svinger: Riksretten. Hvis statsråder har brutt sine konstitusjonelle plikter ved straffbart eller annet rettsstridig forhold kan de, etter Grunnloven § 86, stilles for riksrett. Og straffes, faktisk. Opplysningsplikten sin, for eksempel.

I forrige uke var det 140-årsjubileum for Norges viktigste riksrettssak, saken mot ministeriet Selmer i 1884. Før den kunne ikke statsrådene en gang møte i Stortinget, tanken på ukentlig grilling i spørretimer må ha fremstått fullkomment latterlig. Saken la grunnlaget for den parlamentarismen som siden har gjort at Stortinget (a.k.a. folket, vi) nå har litt mer kontroll over regjeringen enn vi hadde i embetsmannsstaten.

Riksretten er så gammel at nesten ingen bryr seg om den. Inntil nylig hadde nesten ingen skrevet noe om den heller. Sånn er det heldigvis ikke lenger, Marius R. Gulbransons «Riksrett – sovende motmakt» er noe så sjelden som en lettlest og munter-lærd bok – med 800 noter. (Borch: Notér.)

Om storslegga er bedre til å gjenreise tillit, er likevel usikkert. Et eksempel jeg av habilitetsgrunner uansett må nevne, er min kriminelle tippoldefar, som var blant dem som ble dømt i 1884 for sin manglende folkelighet. Den mangelen var nok grunnen til dommen ikke fikk større konsekvenser for ham enn at han kort tid etter ble forfremmet til generalløytnant. Ansvar plassert. Men tillit gjenreist? Fjernhet fra folket er ikke noe nytt, den tar bare noen nye former.

 

Innspill til representantforslag 76 S (2023–2024)

NIM-H-2024-016
Innspill til representantforslag 76 S (2023–2024) (pdf) 213.54 KB

NIM sender et innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for å løfte sidene nedbygging av norsk natur har til menneskerettighetene i forbindelse med representantforslag 76 S (2023–2024). For at myndighetene skal kunne iverksette treffsikre tiltak slik at naturens ressurser disponeres i tråd med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker NIM at myndighetene må ha en helhetlig oversikt over hvordan naturen samlet sett påvirkes av enkeltinngrep over tid

Oversendelse av kurs og verktøy for å styrke kommunens arbeid med menneskerettigheter

NIM-B-2024-008
Brev til kommunedirektør fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 176.77 KB

NIM har sendt brev til landets kommunedirektører. Formålet med brevet er å oversende kurs, verktøy og ressurser NIM har utarbeidet for å bistå kommunene med å styrke arbeidet med å gjennomføre menneskerettighetene lokalt. I tillegg gir NIM noen overordnede råd til hvordan kommunene kan få en mer systematisk tilnærming til menneskerettighetene.

Oversendelse av menneskerettslige verktøy og tilbud om faglige bidrag om menneskerettigheter

NIM-B-2024-007
Brev til Høyre fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 160.12 KB

NIM har sendt brev til samtlige politiske partier representert på Stortinget. Formålet med brevet er å oversende noen av NIMs ressurser om menneskerettigheter rettet mot folkevalgte, og tilby faglige bidrag til partiene om menneskerettslige spørsmål. Utenom adresselinjen er brevene identiske.

Oversendelse av kurs og verktøy for å styrke kommunenes arbeid med menneskerettigheter

NIM-B-2024-006
Brev til statsforvaltere fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 176.40 KB

NIM har sendt brev til landets statsforvaltere. Formålet med brevet er å aktualisere kommunenes menneskerettighetsansvar, og oversende NIMs kurs og ressurser for å styrke kommunenes arbeid med menneskerettigheter.

Enighet i Nord-Fosen-saken og historisk behandling på Sametinget

«Fortiden må alle kjenne, den kan vi ikke endre. Men det vi kan gjøre noe med er de handlinger som bygger fremtiden», sa sametingspresident Silje Karine Muotka i sin tale til plenum da hun innledet Sametingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport. I dag kom også nyheten om at reineierne i Nord-Fosen siida har kommet til enighet med vindkraftutbygger.

Historisk behandling

Denne uken behandler Sametinget Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i plenum. Gjennom åtte saker skal representantene gjennomføre Sametingets vurdering av rapporten. NIM er tilstede under behandlingen.

«Dette er en sak som har mange sider til menneskerettighetene. Dette handler om et oppgjør med historisk urett, og om hvordan samers menneskerettigheter kan realiseres i tiden som kommer», uttaler NIMs direktør Adele Matheson Mestad. «Sametinget sender med dette også et viktig signal om solidaritet med kvener/norskfinner og skogfinner som har lidd under fornorskningspolitikken.»

Sannhets- og forsoningskommisjonen har i fem år jobbet med tre store oppgaver. Kommisjonen skulle

  • Foreta en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
  • Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
  • Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Les hele rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen her.

Kommisjonen har innhentet 760 personlige historier som har blitt analysert som til sammen har utgjort et viktig materiale for kommisjonens forståelse av fornorskningspolitikken. Fornorskningspolitikken er fortsatt ukjent og uklart for mange. NIM er derfor enig med kommisjonen om at kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser bør styrkes i undervisningen i grunnskole, i videregående skole og ved høyskoler og universitetene.

Menneskerettighetene skal bidra til å sikre minoritetene fortsatt utvikling av sin kulturelle identitet. Ingen skal nektes retten til å utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv, og myndighetene må treffe konkrete tiltak for å sikre disse rettighetene.

Rapporten utgjør et viktig grunnlag for å forstå de menneskerettslige utfordringene disse gruppene opplever i dag. Samfunnet har nå en unik mulighet til å iverksette effektive og helhetlige tiltak for å bygge tillitt og forsoning.

Rapporten viser blant annet at språk og kultur har gått tapt og at det kreves fremtidig språksatsning for å bevare og revitalisere språkene. Rapporten viser også til NIMs undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. Undersøkelsen viser at mange har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter og at det observeres mye hatprat mot samer, særlig i Nord-Norge.

Kommisjonen har lagt frem flere tiltak under fem overordnede pilarer: kunnskapsheving, styrking av samiske språk og kvensk, samt språkkompetanse, styrking av kultur og kulturkompetanse, konfliktløsning og implementering av regelverk. I tillegg har sametingsrådet løftet frem tiltak under ytterligere to overordnede temaer, menneskelige omkostninger og næring.

Kommisjonen trekker frem at stadig press på de samiske næringene øker konfliktnivået mellom myndighetene og det samiske samfunnet og at det er nødvendig å innføre tiltak som bidrar til å redusere konfliktnivået.

Enighet i Nord-Fosen-saken

I dag kom også nyheten om at det er inngått avtale mellom Nord-Fosen siida og Roan Vind. Det er svært gledelig!

Les pressemeldingen om enigheten på regjeringen.no.

Avtalen har mange av de samme komponentene som den som ble inngått med Sør-Fosen, med tilleggsarealer, kompensasjon og vetorett for videre drift etter konsesjonsperiode. I tillegg har regjeringen forpliktet seg til å foreslå å bevilge midler til oppretting av et sør-samisk kulturfond og iverksette ytterligere økonomiske tiltak ved at en andel av verdiskapningen fra vindkraften skal gå direkte til reindriften. Departementet opplyser også at man med dette innstiller videre forvaltningsrettslig behandling av saken.

««Høyesterett fant at trusselen mot fortsatt reindrift på Fosen utgjorde et menneskerettighetsbrudd. NIM har lenge etterlyst reparasjon av menneskerettsbruddet på Fosen, og vi er nå glade for at partene har kommet til en enighet som vil gjøre det. Det betyr at man kan rette blikket fremover. Avtalen legger til rette for å sikre fortsatt samisk kulturutøvelse for fremtidige generasjoner på Fosen. Det at avtalen sikrer både økonomisk kompensasjon og tilleggsarealer, legger grunnlaget for reparasjon av menneskerettighetsbruddet. Nå er det viktig at tilleggsarealer blir skaffet raskt», sier Mestad.

Sametingspresidenten uttaler at det med dette er grunn til å mene at menneskerettsbruddet er bragt til opphør og at avtalen legger et grunnlag for reparasjon av menneskerettighetsbruddet.

«Samtidig er det viktig å trekke læring fra det som gikk galt i Fosen saken. Vi har derfor i en nylig rapport fremmet anbefalinger om at det iverksettes en uavhengig evaluering av Fosen saken», avslutter Mestad.

Les rapporten her:

Forespørsler om møter med politisk ledelse i syv av landets største kommuner

NIM-B-2024-005
Brev til Bergens byrådsleder fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 165.32 KBBrev til Fredrikstads ordfører fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 164.78 KBBrev til Kristiansands ordfører fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 163.42 KBBrev til Oslos byrådsleder fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 165.67 KBBrev til Stavangers ordfører fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 165.10 KBBrev til Tromsøs ordfører fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 167.77 KBBrev til Trondheims ordfører fra Norges institusjon for menneskerettigheter (pdf) 163.91 KB

NIM har sendt brev til politisk ledelse i syv av landets største byer. Formålet med brevet er å orientere om NIMs arbeid med kommuners menneskerettsansvar, og be om et møte om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med å sikre menneskerettighetene ytterligere.

Brevet er sendt til de følgende kommunene: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Fredrikstad, Kristiansand og Tromsø. Brevet til Oslo og Bergen er sendt til byrådsleder, mens brevet til de andre kommunene er sendt til ordfører. I samtlige brev er gruppeledere i kommunestyret/bystyret satt på kopi for orientering.