Justis- og beredskapsdepartementet sendte i vår ut forslag til endringer i utlendingsloven § 107 og forslag til ny utlendingsinternatforskrift på høring. NIM har sendt inn høringssvar, og kommet med en rekke innspill til de foreslåtte lov- og forskriftsendringene.
I høringsuttalelsen redegjør NIM for sentrale menneskerettslige rammer for regulering av Politiets utlendingsinternat. NIM skisserer noen overordnede betraktninger om høringsnotatet, og peker blant annet på betydningen av individuelle vurderinger. I høringssvaret kommenterer NIM utvalgte bestemmelser som foreslås innført, og peke på ulike sider ved forslaget som kan utgjøre risiko for brudd på menneskerettighetene og på forhold som kan bidra til å redusere risikoen for menneskerettighetskrenkelser. NIM kommenterer blant annet forslaget om rutinemessige innlåsing og fratakelse av gjenstander. Videre kommenteres de foreslåtte reglene om bruk av sikkerhetscelle, sikret avdeling og utelukkelse, herunder bestemmelsene om bruk av disse tiltakene overfor barn.
Asyl og innvandring er temaer som vekker engasjement og sterke meninger, også i valgkampen. På den ene siden står statens rett til å kontrollere sine grenser og bestemme hvem som får opphold i landet. Samtidig kan menneskerettighetene, for eksempel retten til liv, sette grenser for statens handlingsrom. Hva sier egentlig Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om utvisning av utlendinger?
NIM har gitt høringsinnspill til endringer i integreringsloven mv. NIM kommenterer en av de foreslåtte endringene i integreringsloven, nemlig utvidelse av aldergruppen med rett og plikt for introduksjonsprogram fra 55 til 60 år. Vi påpeker at en utvidelse av aldersgrensen også kan bidra til større sjanse for å komme ut av voldsrelasjoner for gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet og dermed bidra til oppfølging av menneskerettighetene.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har avvist en sak fra en kvinne som mente at Norge hadde krenket hennes rett til familieliv og vern mot diskriminering.
I Norge, som i flere andre land, oppholder det seg statsløse personer. Dette er mennesker som ikke har statsborgerskap i noe land. En person kan bli statsløs av flere grunner. Det kan for eksempel skje hvis en stat slutter å eksistere, grensene mellom stater endres, eller statsborgerskap blir fjernet på en diskriminerende måte. Enkelte statsløse havner i lengeværende juridisk limbo, uten særlige rettigheter.
NIM har skrevet høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. Forslaget bidrar etter vårt syn til betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene til personer med status som arbeidstakere eller næringsdrivende etter EØS-avtalen, som har opphold etter utlendingsloven § 112. Samtidig mener NIM det er behov for klargjøringer og utdypninger i regelverket og retningslinjer. Vi peker blant annet på behovet for veiledning og praktiske løsninger, samt klargjøring av når myndighetenes hjelpeplikt for personer i nød inntreffer og hva som typisk da forventes av myndighetene.
NIM har sendt brev til UNE hvor vi redegjør for hvorfor vi mener det er behov for retningslinjer om returhindringer til hjemlandet på grunn av statsløshet i saker etter utlendingsloven § 38, og hva vi mener slike retningslinjer bør inneholde. Slike retningslinjer vil også kunne oppfylle hensynene bak anbefalinger UNHCR, FNs barnekomité og FNs menneskerettighetskomite har gitt til Norge om statsløse. Vi går også inn på hva vi mener slike retningslinjer bør inneholde.
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet kommer i sin årsmelding for 2024 med sterk kritikk av dagens praksis ved Trandum utlendingsinternat. Tilsynet legger til grunn at menneskene som er internert fortsatt ikke får sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt.
NIM har sendt høringsinnspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2024: 13 Lov og frihet. I høringsinnspillet støtter NIM utvalgets forslag om tydeligere lovreguleringer når det gjelder kriminalisering av psykisk vold. Når det gjelder utvalgets forslag om å kriminalisere det å leve i et barneekteskap, så mener NIM at dette må utredes nærmere. Det er også viktig at unntakene i loven må være klart definert for å sikre forutsigbarhet og rettssikkerhet. Når det gjelder oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag for personer som utsettes for mishandling, så støtter NIM at også psykisk mishandling eksplisitt inkluderes i loven, og at kravet om redusert livskvalitet fjernes. NIM støtter også forslagene om å styrke barns rett til opphold på selvstendig grunnlag. Utredningen inneholder flere forslag som har som formål å styrke retten til fri rettshjelp, som NIM støtter.