Temarapport 2019 – Eldres menneskerettigheter: syv utfordringer

Temarapport 2019 - Eldres menneskerettigheter, syv utfordringer (NIM) (pdf) 1.20 MB

Denne temarapporten belyser aktuelle menneskerettslige utfordringer som berører eldre. NIM har analysert rettslige og faktiske grunnlag på syv ulike temaområder. Rapporten omtaler flere forhold som gir grunn til bekymring, i tillegg til konkrete anbefalinger til myndighetene.

De syv temaene rapporten omhandler er:

  • vergemål og rettslig handleevne
  • vold og seksuelle overgrep mot eldre
  • tvungen helsehjelp
  • aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet
  • universell utforming – informasjons-, kommunikasjons-, og tjenestetilgang
  • helsehjelp, underernæring og uheldig legemiddelbruk
  • eldre LHBTI-personers møte med helse- og omsorgstjenesten

Sammendrag: Eldres menneskerettigheter: syv utfordringer

29. august arrangerte NIM seminar om eldres menneskerettigheter. Var du ikke til stede? Se opptaket på NIMs Youtube-kanal.

NIMs årlige rapport til Stortinget for 2018

Årsmelding 2018 - Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (pdf) 2.38 MB

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende […]

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende sesjon.

NIMs årsmelding for 2018 behandler 14 områder og presenterer 28 anbefalinger. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av utfordringene som omtales.

 

 

 

NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i vergemålsloven

Regjeringens forslag til endringer vil ikke nødvendigvis bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen, mener NIM.

Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om flere endringer i vergemålsloven.

Disse forslagene omfatter blant annet mulige endringer i vergemålsloven § 20 annet ledd og § 33 annet ledd som dreier seg om henholdsvis fylkesmannens adgang til å opprette vergemål, og vergens adgang til å foreta disposisjoner innenfor rammene av vergemålet.

Det har over lengre tid vært uklarheter omkring praktiseringen av vergemålsloven, og særlig rekkevidden av selvbestemmelsesretten til personer uten samtykkekompetanse. De foreslåtte endringer er ment å tydeliggjøre loven, samt bringe bestemmelsene mer i samsvar med krav til selvbestemmelse som blant annet følger av FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

I sin høringsuttalelse skriver NIM at det er positivt at regjeringen ser behov for endringer i nåværende vergemålslov for å oppnå bedre samsvar mellom bestemmelsene og menneskerettslige krav om selvbestemmelse.

NIM er imidlertid usikre på om endringene som foreslås av Justis- og beredskapsdepartementet i realiteten vil bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen. Dette gjelder hensyn som bedre rettssikkerhet og økt selvbestemmelse for personer uten samtykkekompetanse.

Departementet bør primært se nærmere på forslag som fremgår av NOU 2016:17 På lik linje, og vurdere om gjeldende vergemålssystem bør erstattes med de regel- og praksisendringer som foreslås der, i et nytt system for beslutningsstøtte.

Les hele NIMs høringsuttalelse her.

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupperNIMs temasider om helse og omsorg, NIM til CRPD: – Norge må redusere bruk av tvangSupplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

NIM til CRPD: – Norge må redusere bruk av tvang

I sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) oppfordrer NIM komiteen til å ta opp bruk av tvang og vergemålsloven i sin første høring av Norge.

25.-26. mars 2019 skal CRPD-komiteen som overvåker statenes gjennomføring, for første gang eksaminere Norge om etterlevelsen av konvensjonen. I den forbindelse har flere aktører, deriblant NIM, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) samt en rekordstor koalisjon av NGOer, avgitt skyggerapporter til komiteen som supplement til statens egen rapport.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har sine menneskerettigheter i behold, på lik linje med andre. Norge undertegnet konvensjonen i 2007 og den trådte i kraft i 2013. NIM tar opp syv temaer i sin rapport til komiteen og retter et særlig søkelys mot utstrakt bruk av tvang overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder tvangsbruk i psykiatrien, overfor utviklingshemmede, eldre på sykehjem og psykisk syke i fengsel.

Helsetilsynet uttrykker bekymring for økende bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Videre er det sviktende vedtakspraksis og mangelfull vurdering av retten til selvbestemmelse. Tvangsbruk besluttes i langt de fleste tilfeller av personer uten formell kompetanse. Retten til selvbestemmelse synes å være utilstrekkelig beskyttet for personer med utviklingshemning.  NIMs oppfordring til komiteen er å anmode myndighetene om å redusere tvangsbruken overfor utviklingshemmede og treffe andre nødvendige tiltak.

NIM tar også opp problemstillinger knyttet til vergemålsloven, både lovgivning og i praksis. Undersøkelser viser at det norske vergemålssystemet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den enkeltes ønsker og vergemålene er i for liten grad tilpasset den enkeltes behov. NIM mener det er problematisk at mange verger har for mange vergemål å håndtere, og at dette gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten av og hvorvidt hvert enkelt vergemål blir tilstrekkelig ivaretatt.

I tillegg til de ovennevnte, løfter NIM også opp temaer som diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper og opplæring av barn med spesielle behov. NIM vil delta på høringen som finner sted i Genève, sammen med blant annet LDO og representanter fra det sivile samfunn.

Hele rapporten finner du her:

Supplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Her finner du våre tidligere innspill til samme komité: NIMs muntlige innlegg til formøte – CRPDNIMs skriftlige innspill til formøte – CRPD

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIMs temasider om nasjonale minoriteter, NIMs temasider om urfolk, NIMs temasider om skole og utdanning

Høringsuttalelse – Endringer i vergemålsloven

NIMs høringsuttalelse - endringer i vergemålsloven (14.02.2019) (pdf) 344.54 KB

De temaer som tas opp er behov for videreutvikling av beslutningsstøtte, samtykkekompetanse og mindreåriges selvbestemmelse under vergemål.

Justis- og beredskapsdepartementet inviterte i brev av 14. november 2018 til å komme med høringsinnspill om mulige endringer i vergemålsloven (personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midler, klage- og begjæringsrett i saker om vergen mv.). NIM sendte sin høringsuttalelse 14. februar 2019. Vår uttalelse finnes ved å følge lenken lenger oppe på siden.

Supplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

CRPD: Supplementary information from the Norwegian National Human Rights Institution to the UN Committee on the Rights of Persons with Disabilities in relation to the hearing of the 1 st periodic report of Norway on 25-26 March 2019 (pdf) 301.07 KB

De temaer som tas opp er diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper, vergemålsloven i praksis, bruk av tvang mot personer med nedsatt funksjonsevne, opplæring av barn med spesielle behov.

Du finner rapporten ved å følge lenken øverst på siden. Høringen av Norge skjer 25. og 26. mars 2019.

Her finner du våre tidligere innspill til samme komité: NIMs muntlige innlegg til formøte – CRPDNIMs innspill til formøte – CRPD

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIMs temasider om nasjonale minoriteter, NIMs temasider om urfolk, NIMs temasider om skole og utdanning

Positivt at nytt pågripelsesgrunnlag i utlendingssaker ikke omfatter barn

I regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven, som skal behandles i Stortinget før jul, er det foreslått en ny bestemmelse som utvider muligheten for pågripelse ved innreisekontroll. NIM er positive til at den nye pågripelseshjemmelen ikke omfatter barn og barnefamilier.

Regjeringen sendte høsten 2017 ut et høringsbrev om endringer i utlendingsloven som skulle gi grunnlag for pågripelse i inntil 24 timer i forbindelse med innreisekontroll, for å kunne avklare om personen skulle bortvises eller utvises. Lovforslaget omfattet også barn og barnefamilier.

NIM hadde ingen bemerkninger til forslaget hva gjaldt pågripelse av voksne. NIM stilte seg imidlertid kritisk til at forslaget også gjaldt barn og barnefamilier. NIM var særlig betenkt over at departementet i høringsnotatet synes å oppstille en presumsjon for forholdsmessighet i denne type saker, og at det burde komme klarere frem at man må foreta individuelle vurderinger. En konkret og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt sak forutsettes både i Grunnloven § 104 og i barnekonvensjonen artikkel 3. NIM understreket også at barnekonvensjonen, slik denne er tolket i Høyesteretts praksis, tilsier at pågripelse av barn må være «særlig påkrevd». NIM fremhevet videre at Den europeiske menneskerettsdomstolen har lagt vekt på om det foreligger unndragelsesfare i vurderingen av om det er forholdsmessig å fengsle barn. NIM mente derfor at den høye terskelen for frihetsberøvelse av barn burde komme tydeligere frem i forarbeidene, og anbefalte at det burde presiseres at pågripelse av barn og barnefamilier må være særlig påkrevd, og at det i den forbindelse må gjøres en individuell vurdering av hensynet til barnets beste.

Også Barneombudet stilte seg også kritisk til forslaget, og anbefalte at lovforslaget ikke burde omfatte barn og barnefamilier.

I lovproposisjonen til Stortinget 21. september i år, endret departementet forslaget slik at det likevel ikke skal få anvendelse for barn og barnefamilier. NIM ser det som positivt at regjeringen dermed ikke foreslår et nytt pågripelsesgrunnlag for barn og barnefamilier. Dette er også mer i tråd med anbefalingene i New York-erklæringen om flyktninger og migranter, og en generell kommentar fra FNs barnekomité fra 2017.

De strenge vilkårene for pågripelse og fengsling av barn reflekteres også i Høyesteretts praksis om fengsling av barn i forbindelse med straffeforfølgning. I en kjennelse av 24. august 2018 opphevet Høyesterett en lagmannsrettskjennelse i en fengslingssak fordi lagmannsretten syntes å ha likestilt barn med voksne i vurderingen av om fortsatt fengsling ville være forholdsmessig. Høyesterett anså dette som en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for lagmannsrettens resultat om at barnet fortsatt kunne holdes fengslet.

NIMs høringsuttalelse til lovforslaget om nytt pågripelsesgrunnlag i utlendingsloven kan du lese her. Lovforslaget til Stortinget kan du lese her.

NIM bekymret for tvangsbruk overfor personer med nedsatt funksjonsevne

Antall tilfeller med bruk av tvang er høyt, og er i noen tilfeller økende. Dette gjelder spesielt overfor personer med utviklingshemming. NIM er også bekymret for praktiseringen av vergemålsloven.

NIM møtte i dag FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) for å komme med utfyllende kommentarer til sitt skriftlige innspill fra tidligere i år. Møtet er en del av komiteens forberedelser til den formelle høringen og dialogen med Norge neste år.

NIM tok opp fire saker i dagens møte, fordelt på to temaer: praktisering av vergemålsloven og tvangsbruk overfor personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med praktisering av vergemålsloven pekte NIM på flere svakheter: Vergemålsloven er etter NIMs syn uklar når det gjelder den enkeltes rett til selvbestemmelse, f.eks. i saker der personen motsetter seg å bli satt under vergemål. Rapporter og studier indikerer også at opplæringen av verger er mangelfull, at en person kan være verge for altfor mange personer og at vergemålet ikke er godt nok tilpasset den enkeltes behov.

Når det gjelder tvangsbruk overfor personer med funksjonsnedsettelse,  tok NIM opp tvangsbruk i psykisk helsevern, somatisk helsehjelp og eldre i sykehjem. Tallet for tilfeller der det brukes tvang er fortsatt høyt. Når det gjelder personer med utviklingshemming så har bruken av tvang faktisk økt. I tillegg påpekte NIM i sitt innlegg at vedtak om bruk av tvang i noen tilfeller mangler konkrete vurderinger av rettighetene til personer med utviklingshemming. For eldre i sykehjem viste en studie fra 2011-2012 utbredt bruk av tvang som var i strid med Pasientrettighetsloven.

Her finner du hele vårt muntlige innlegg til komiteen.

Les mer om forberedelsene til dagens møte her:

16. august 2018: NIM til FN-komité: Norge må svare om bruk av tvang overfor eldre og andre utsatte grupper

8. august 2018: Skriftlig innspill til pre-session – FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Muntlig innlegg til formøte i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Innlegg i hovedmøte - CRPD (pdf) 115.81 KB

De saker som tas opp er praktiseringen av vergemålsloven og tvangsbruk overfor personer med funksjonsnedsettelse i psykisk helsevern, i somatisk helsehjelp og for eldre i sykehjem.

Komiteen var samlet 24. september 2018 til pre-session, der komiteen utarbeider saksliste eller «List of Issues» for sitt videre arbeid. NIM fikk anledning til ytterligere å kommentere og utdype sitt skriftlige innspill av 8. august 2018 til komiteen. Komiteen utarbeider på bakgrunn av innspillene fra frivillige organisasjoner og uavhengige institusjoner spørsmål til Norge. Norge vil senere bli bedt om å besvare komiteens spørsmål før den formelle høringen i 2019. Dagens møte er del av komiteens forberedelser til dens formelle høring og dialog med Norge neste år.

Du finner vårt muntlige innlegg ved å følge lenken/knappen over bildet på denne siden eller ved å trykke her.

Forslag til saksliste til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR)

NIM to ESCR LOIPR_final (pdf) 662.00 KB

De saker som tas opp er manglende ratifikasjon av klageordninger, oppfølging av internasjonale anbefalinger, menneskerettsperspektivet i utredningsinstruksen og i utdanning og skole, samt flere saker knyttet til sårbare grupper.

NIM har sendt inn sitt innspill til CESCR (ØSK-komiteen) om saker som NIM mener komiteen bør ta opp med Norge før Norges rapportering til komiteen i 2019. I tillegg til det som allerede er nevnt, så tar NIM også opp en del konkrete utfordringer knyttet til enkelte sårbare og utsatte grupper; det er fortsatt lønnsforskjeller for kvinner og menn i samme yrker, hva staten gjør for å øke kunnskapen om kjønnsidentitet i skoler og i det offentlige helsevesenet, hvordan staten vil sikre at innsatte med utfordringer med sin mentale helse får adekvat behandling, tvang i behandlingen av psykisk utviklingshemmede, diskriminering av immigranter i arbeids- og boligmarkedet, styrking av de nasjonale minoritetenes språk og kultur, samers landrettigheter og rett til fiske og reindrift, og beskyttelse og omsorg for enslige mindreårige asylsøkere.

Du kan lese hele innspillet vårt ved å følge lenken lenger oppe på siden. Les mer om ØSK-komiteen og dens arbeid her.