I dag overleverte Koronakommisjonen sin andre rapport om håndteringen av koronapandemien i Norge til statsministeren. Mange av læringspunktene fra første rapport ble bekreftet, men kommisjonen har også avdekket nye funn.
Koronakommisjonens første rapport ble lagt frem våren 2021, og det ble samtidig besluttet å utvide virketiden for kommisjonen. Kommisjonens andre rapport gransker myndighetenes håndtering til og med 31. oktober 2021.
Rapporten (NOU 2022: 5) er tilgjengelig på regjeringen nettsider her.
Ikke gode nok vurderinger av menneskerettighetene
Koronakommisjonens hovedfunn i den andre rapporten bekrefter flere av funnene fra den første rapporten, men kommer også med nye funn. Av generelle funn bekreftes det at landets befolkning og norske myndigheter samlet sett har håndtert pandemien godt, med lav dødelighet og lav tiltaksbyrde sammenliknet med andre land i Europa. Samtidig er et annet generelt funn, som er gjentatt fra den første rapporten, at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av denne typen.
Et annet generelt funn er at arbeidet med beslutninger var organisert på en måte som førte til at beslutningsgrunnlaget ikke alltid var optimalt. I rapporten er dette beskrevet slik:
«Vi mener organisering, arbeids- og beslutningsprosesser i den overordnede krisehåndteringen medførte en klar fare for at beslutningene ikke ville ha god nok kvalitet. For eksempel at den smittevernfaglige begrunnelsen eller forholdet til menneskerettighetene ikke ble godt nok utredet, eller at beslutningene ble lite treffsikre, hadde utilsiktede konsekvenser eller ble vanskelige å gjennomføre.»
Dette funnet samsvarer med NIMs gjentatte budskap gjennom pandemien om at det er viktig å sørge for at forholdet til menneskerettighetene alltid blir vurdert når man setter inn tiltak, og NIMs etterlysning av synliggjøringen av disse vurderingene.
Barn og unge ble rammet hardt
Koronakommisjonen er kritisk til hvordan smitteverntiltakene over tid har rammet barn og unge hardt, og viser til at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetning. Blant annet peker kommisjonen på at det ikke ser ut til å være noen instanser som har noen samlet oversikt over den totale tiltaksbyrden for barn og unge i ulike kommuner eller skolekretser. Kommisjonen uttrykker dette slik:
Dermed finnes det ingen som kan svare på hvor mange elever som er berørt av gjentatte skolestengninger, rødt nivå eller klasser i karantene. Det har også vært svært begrenset informasjon om hvilke «sårbare» elever som har vært på skolen, og hvilket tilbud de har hatt. Når krisetiltak varer i nærmere to år, ville det vært mulig å tilrettelegge for at slike analyser kunne bli gjort. Dette ville gitt bakgrunn for en mer kunnskapsbasert diskusjon om justering av tiltak.
Ett av funnene knyttet til ivaretakelsen av barn og unge er den manglende ivaretakelsen av barns rett til å bli hørt i saker som angår dem. I rapporten viser kommisjonen blant annet til et brev som NIM sendte til barne- og familieministeren og kunnskapsministeren om manglende ivaretakelse av barnets rett til å bli hørt, der vi viste til blant annet kartlegginger som viste at mange ungdomsråd lå nede under pandemien. Dette blir nøye gjennomgått av kommisjonen, som har fremmet følgende anbefaling:
«Kommisjonen anbefaler at beslutningstagere på alle nivåer etablerer gode prosedyrer for å involvere barn og unge i beslutninger som berører dem. Prosedyrene bør utformes med tanke på at de også skal fungere i kritiske situasjoner.»
Utfordringer ved regulering av inngripende tiltak mot importsmitte
Koronakommisjonen foretar i rapporten en grundig gjennomgang av inngrep i menneskerettighetene for å forebygge og begrense importsmitte. Kommisjonen vurderer i denne sammenheng ordningen med karantenehotell ved innreise til Norge. Karantenehotell utgjorde et inngrep i retten til privatliv som er beskyttet etter Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Inngrep av denne type må, for å være lovlige, bygge på et betryggende og klart regelverk, ivareta smittevern og være forholdsmessig, det vil si at tiltaket må bygge på en rimelig avveining mellom individets og samfunnets interesser.
Kommisjonen påpeker at så langt de kan bedømme har ikke myndighetene hatt tid til å gjennomføre grundige og helhetlige rettslige vurderinger. NIM vil vurdere dette i prosessen videre. Allerede nå vil NIM påpeke et bekymringsfullt funn: Kommisjonen påpeker at både politiet og individer har pekt på uklarheter ved regelverket rundt karantenehotell. Plikten til å oppholde seg på karantenehotell var straffesanksjonert og inngripende. Det er da særlig viktig at regelverket er presist og tilgjengelig for individene.
Videre oppfølging
NIM vil komme tilbake til med en grundigere vurdering av de relevante punktene i rapporten ved en senere anledning når den blir sendt ut på høring.