[…] inkorporering av KDK: «Inkorporering av sentrale menneskerettskonvensjonar medverkar i stor grad til å styrkje rettsstillinga til enkeltmenneske overfor styresmaktene og gir den enkelte eit sterkare vern mot overgrep. Dette er grunnleggjande prinsipp i ein moderne rettsstat og i demokratiet.» 7.5. Oppsummering Frykten for at inkorporering vil kunne forskyve forholdet mellom lovgiver og domstoler anføres […]
[…] for justiskomiteen, Lene Vågslid og barneombud Inga Bejer Engh. Temaet er ivaretakelse av barns rettigheter under koronakrisen. Myndighetene besluttet å stenge barnehager og skoler, men nå gjenåpnes de gradvis. Hvilke konsekvenser får dette for barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, barns rett til utdanning og barns rett til helse og beskyttelse mot koronaviruset?
Forslaget til ny straffeprosesslov reiser et mangfold av spørsmål, fra de mer overordnede og prinsipielle til de praktiske. Vårt høringsinnspill er begrenset til de menneskerettslige og konstitusjonelle temaene forslaget aktualiserer. I høringsuttalelsen har vi lagt hovedvekt på de av utvalgets forslag som angår grunnleggende krav til straffesaksbehandlingen, blant annet likebehandling og kontradiksjon, selvinkriminering og frihetsberøvelse.
[…] handleevne for å gi effektiv menneskerettighetsbeskyttelse slik staten også er forpliktet til etter konvensjonen. Tiltak skal verne om personens liv, helse eller integritet, eller beskytte personen mot overgrep og utnytting. Slik beskyttelse og ivaretakelse utgjør et saklig formål i lys av konvensjonens formål og kontekst. I relasjon til konvensjonens kontekst er det også naturlig […]
[…] og at menneskerettighetene gjelder for alle. Da Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt for 69 år siden, var verden i ferd med å reise seg etter de forferdelige overgrepene, nazistenes folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig. Det var enighet om at disse grusomhetene ikke skulle få gjenta seg. Beskyttelse av menneskerettigheter ble […]
[…] foreldre og barns rett til familieliv og opprettholdelse av familierelasjoner, og på den andre siden barns rett til beskyttelse mot omsorgssvikt, eller til og med vold og overgrep. I NIMs undersøkelse oppga seks av ti kommunedirektører og ordførere at barnevernsfeltet utgjør den største utfordringen knyttet til kommuners tjenesteyting. For å hindre fremtidige brudd på […]
[…] Levekårsundersøkingar viser at lhbt-personar framleis har verre levekår enn befolkninga elles. Særleg transpersonar opplev verre levekår. Om lag ein av tre transpersonar har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og ein av fire har fått trugsmål om vald. Over tretti prosent har forsøkt å ta livet sitt. Hindring av hatkriminalitet mot og diskriminering av lesbiske, […]
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.
Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.
