Menneskerettighetene i Norge i 2022
NIM har som oppgave å informere om menneskerettighetene og fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene. Dette innebærer omfattende møte- og foredragsvirksomhet, tilstedeværelse i mediene og høy produksjon av innhold til egne kanaler. I dette kapitlet kan du lese om NIMs formidlingsarbeid i 2022. NIM i media NIM skal bidra til å øke kunnskapen om […]
Menneskerettighetene i Norge i 2022
FNs overvåkningsorganer gir jevnlig anbefalinger til Norge, og kan i utgangspunktet behandle individklager. I 2022 ble det behandlet én individklage mot Norge. FN har ni kjernekonvensjoner på menneskerettighetsområdet. Norge er tilsluttet åtte av disse. Alle konvensjonene har hvert sitt overvåkningsorgan, også kalt FN-komité, som følger opp medlemsstatenes oppfølging av konvensjonen. Komiteene har tre hovedoppgaver: For […]
Menneskerettighetene i Norge i 2022
Da pandemien endelig var på retrett, invaderte russiske styrker Ukraina. Det medførte en flyktningstrøm, også til Norge. Angrepet under Oslo Pride natt til 25. juni spredte frykt og uro. Klimaendringene skjer raskere enn antatt. Det er fortsatt store menneskerettighetsutfordringer i norske fengsler, og rusbrukeres menneskerettigheter ivaretas ikke godt nok. I Fosen-saken er krenkelsen av samenes […]
Menneskerettighetene i Norge i 2022
I 2022 avgjorde Høyesterett 111 saker etter muntlig behandling i avdeling. Av dem var det 56 sivile saker og 55 straffesaker. Som i tidligere årsmeldinger, har NIM sett på hvor stor andel av sakene Høyesterett behandlet i 2022 som handlet om menneskerettigheter, og hvilke typer spørsmål som ble behandlet. Sakene er valgt ut basert på […]
Menneskerettighetene i Norge i 2022
Den 24. februar 2022 angrep Russland Ukraina, og startet med det en brutal angrepskrig som har påført enorme sivile tap og omfattende brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Krigen er en påminner om at menneskerettighetene aldri kan tas for gitt. Fortalen til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som ble utarbeidet etter andre verdenskrig, minner oss […]
Menneskerettighetene i Norge i 2022
I 2022 vedtok Stortinget ny NIM-lov, og den globale alliansen for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (GANHRI) gikk inn for å fornye NIMs A-status for fem nye år. I dette kapitlet kan du også lese mer om NIMs mandat og NIMs styre og ansatte. NIMs mandat FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som […]
Menneskerettighetene i Norge i 2022
Hvert år setter NIM søkelys på noen utvalgte temaer og problemstillinger som løftes fram som anbefalinger i årsmeldingen. NIM arbeider med mange menneskerettighetsspørsmål og kommer med konkrete anbefalinger til ansvarlige myndigheter i ulike sammenhenger. Anbefalingene som presenteres i årsmeldingen, viser et lite utvalg av problemstillinger som reiser viktige menneskerettighetsspørsmål, og som NIM mener Stortinget bør […]
Onsdag 29. mars i Strasbourg holder storkammeret i EMD en høring i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. NIM vil holde innlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa, som tredjepart.
Oversikt over EMKspørsmål i norske saker Land Domfellelser ingen domfellelse Andel domfellelser Monaco 3 1 75 % 4 Andorra 4 3 57 % 7 Liechtenstein 8 2 80 % 10 San Marino 14 5 74 % 19 Island 27 8 77 % 35 Irland 25 11 69 % 36 Luxembourg 37 12 76 % 49 […]
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.
Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.