Arbeidet med evaluering av åpenhetsloven
NIM har gitt innspill til arbeidet med evaluering av åpenhetsloven, i lys av blant annet EUs aktsomhetsdirektiv. Myndighetene må sørge for at reguleringene i EUs aktsomhetsdirektiv gjennomføres i norsk rett på en tilfredsstillende måte, og samtidig beholde det som fungerer bra med åpenhetsloven på de punktene der den går lenger enn direktivet. NIM mener også at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til miljø bør gjelde for alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven.
NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid
Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.
Forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land
Lovforslagene i denne høringen har til formål å styrke kommunenes rolle i prosesser knyttet til vindkraft på land. NIM har enkelte kommentarer og innspill til hvordan denne målsettingen kan styrkes. Disse knytter seg særlig til uavhengige konsekvensutredninger, oppdatering av energiloven, veiledning om vurderinger vedrørende SP 27 og kunnskap om kumulative virkninger over tid av flere inngrep.
Oppfølging av Fosen-saken
NIM har sendt brev til Olje- og energiminister Terje Aasland. NIM mener den manglende oppfølgingen av dommen utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd, og har bedt om et møte med statsråden. NIM er bekymret over
den økende tillitskrisen mellom samiske miljøer og myndighetene.
Høringsuttalelse – NOU 2022: 8 Ny minerallov
NIMs høringsuttalelse til NOU 2022: 8 om en ny minerallov fokuserer i hovedsak på forslaget om å kunne inngå avtaler om å frasi seg menneskerettighetsbeskyttelsen i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Høringsuttalelsen stiller også spørsmål ved forslagets bestemmelser om konsultasjonsrett, og om terminologien i formålsbestemmelsen.
Ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet, og endringar i arbeidsmiljølova sitt regelverk om trakassering
NIM meiner at ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet, og dei føreslegne endringane om presiseringar i arbeidsmiljølova sine føresegner om trakassering og seksuell trakassering, vil kunne bidra til betre etterlevinga av statens menneskerettslege plikt til å førebygge og nedkjempe vald og trakassering, inkludert seksuell trakassering.
Innspill til EU-kommisjonens forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger om menneskerettigheter, klima og miljø
NIM har sendt innspill til EU-kommisjonens forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger om menneskerettigheter, klima og miljø. NIM ønsker forslaget velkommen, og har i innspillet fokusert på virkeområdet til direktivet både når det gjelder menneskerettigheter og miljø (artikkel 2 og 3 (b) og (c)). NIM har også gitt kommentarer til artikkel 15 om klima.
Skriftlig innspill som oppfølgning av dialogmøte med utviklingsministeren om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv
I påvente av åpenhetslovens ikrafttredelse, inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til et dialogmøte med sivilsamfunnet om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv den 27.01.2022. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) deltok med et muntlig innlegg, og har i etterkant supplert dette med et skriftlig innspill. Vårt hovedbudskap var at NIM håper åpenhetsloven kan bidra til økt kunnskap om hvordan næringslivets virksomhet kan påvirke ivaretakelsen av menneskerettighetene. For å få til dette, må næringslivet vite hvilke rettigheter loven forplikter dem til å rapportere etter. Dette er et ansvar som påhviler selskapene selv, men forutsetter også god veiledning fra blant annet myndighetene, Forbrukertilsynet og OECDs kontaktpunkt.
Forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft
NIM ønsker gjennomføringen av de to EU-forordningene i norsk rett velkommen. Forordningene vil kunne bidra til å gjennomføre Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og ikke minst FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. De to sistnevnte viser til næringslivets, inklusive finansinstitusjoners, ansvar for å unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene. Etterlevelsen av dette ansvaret er en bærekraftsfaktor i begge EU-forordningene, men hva det betyr kan synes noe utilgjengelig for de berørte. NIM mener det er viktig at gjennomføringen av forordningene følges opp med klargjøringer og veiledning av hva UNGP og OECDs retningslinjer betyr i praksis for de berørte virksomhetene. NIM er videre opptatt av at det sikres tilsyn også av opplysningenes kvalitet når det gjelder reell bærekraft, inkludert ansvaret for å respektere menneskerettighetene.
NOU 2020: 7 Verdier og ansvar
Statens pensjonsfond utland (SPU) kan potensielt ha stor påvirkningskraft på menneskerettighetene internasjonalt. Gjennom SPU investerer Norge i selskaper i stater hvor menneskerettighetene er utsatt for sterkt press. Overordnet synes NIM utredningen er god, og NIM mener at mange av utvalgets vurderinger og forslag opp mot menneskerettslig relevante områder har gode grunner for seg.