NIM viser til høring om myndighetenes håndtering av koronapandemien den 2. desember 2024, herunder vårt høringsinnspill og svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Våre innspill dreide seg særlig om tre hovedpunkter: menneskerettslige rammer for pandemihåndtering, sårbare grupper og effektiv kontroll av rettigheter. I denne høringsuttalelsen utdyper vi noen få problemstillinger som ble foranlediget av komiteens spørsmål.
«Det er greiest ikke å tenke på kriser. Men å regulere dem uten å ha tenkt på dem er risikosport.» Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Justs- og beredskapsdepartementets forslag om forskriftshjemmel i straffegjennomføringsloven om særskilte tiltak under utbrudd av en allmenfarlig smittsom sykdom. Det foreslås blant annet hjemmel for å utelukke innsatte fra fellesskapet når det er nødvendig og forholdsmessig for å forebygge smittespredning.
Forskriftshjemmelen som foreslås nå er etter vårt syn svært vid, og uten de rammer som følger av gjeldende straffegjennomføringslov kapittel 3 A om særskilte bestemmelser under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. NIM mener det ikke foreligger et betryggende grunnlag for å gå videre med forslaget til forskriftshjemmel i sin nåværende form.
NIM leverte denne uken svar på høringen av «NOU 2022: 5». Det er mye bra, men også menneskerettslige mangler, særlig knyttet til innreiserestriksjoner.
NIM har leverte svar på høringen av «NOU 2022: 5 myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2», som diskuterer håndteringen fra høsten 2020 til 31. oktober 2021.
NIM har avgitt høringssvar til forslaget om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3A som omhandler regler om straffegjennomføring under utbruddet av en allmennfarlig smittsom sykdom, som covid-19. NIM mener at vurderingen av behovet for forlengelse må foretas i lys av et oppdatert faglig grunnlag. Dersom det er behov for å innføre regler av mer generelle beredskapshensyn, mener NIM at dette bør inngå i en større diskusjon om hvilke beredskapshjemler vi skal ha i norsk rett.
I dag overleverte Koronakommisjonen sin andre rapport om håndteringen av koronapandemien i Norge til statsministeren. Mange av læringspunktene fra første rapport ble bekreftet, men kommisjonen har også avdekket nye funn.
NIM har siden starten av pandemien arbeidet med flere menneskerettslige spørsmål knyttet til myndighetenes håndtering av pandemien, deriblant spørsmål om koronasertifikat.
I dette høringssvaret kommenter NIM departementets forslag om å forlenge reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Departementet foreslår ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Om de menneskerettslige sidene, viser NIM til vårt tidligere høringssvar, avgitt 12. mai 2021. NIM forutsetter at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, vil dette bli gjenstand for en ny høring ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning for enhver.
NIM har avgitt høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om midlertidig lovhjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv. Forslaget går ut på at at personer som skal uttransporteres til fremmed stat etter utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven kan pålegges en undersøkelse og tvangstestes dersom dette er nødvendig for å gjennomføre uttransporteringen og tiltakene er forholdsmessige.
NIM fremholder i vårt høringsinnspill at innholdet i kravet til forholdsmessighet ved bruk av tvangstesting bør presiseres ytterliggere. Videre bør det ikke åpnes opp for bruk av tvang overfor barn under 16 år. Domstolskontrollen bør legges opp slik at den ligger nær i tid til når tvangen er aktuell. Det vil gi et bedre grunnlag for en betryggende vurdering fra rettens side av hvorvidt tvangen er forholdsmessig.