NIM har sendt et innspill til Kriminalomsorgsdirektoratet om soningsdyktighet og tilrettelegging av soning for å sikre betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene. Innspillet berører en rekke spørsmål, blant annet rettssikkerhetsgarantier for domfelte.
Sivilombudet har i dag overlevert en særskilt melding om innlåsing og faktisk isolasjon i fengsler til Stortinget. Meldingen inneholder alvorlige skildringer av faktisk isolasjon i en rekke norske fengsler. Sivilombudet slår fast at funnene innebærer en reell risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3. Denne situasjonen kan ikke fortsette.
I mai 2024 gjennomførte Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) sitt syvende periodiske besøk til Norge. I går kom rapporten fra besøket. Som ventet blir Norge igjen kritisert for blant annet bruk av isolasjon og manglende helsehjelp i fengsel, samt for strenge sikkerhetstiltak ved Trandum utlendingsinternat.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Kriminalomsorgsdirektoratet om retningslinjer om forebygging og håndtering av selvmordsforsøk, selvmord og selvskading i kriminalomsorgen. NIM mener at tydelige retningslinjer og en veileder til ledelse og fengselsansatte om hvordan forebygge selvmord og selvskading er et steg i riktig retning. Samtidig er det behov for å tenke bredere og mer helhetlig rundt forebygging av selvskading og selvmordsrisiko. NIM gir blant annet innspill om bruk av utelukkelse og sikkerhetscelle som forebyggingstiltak, vurderinger av soningsdyktighet, og behovet for å avbøte de psykiske virkningene av varetekt.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i dag avsagt en dom hvor Norge dømmes for brudd på retten til liv og retten til et effektivt rettsmiddel etter at en mann tok sitt eget liv i fengsel i 2020. NIM mener at selvmordsforebyggingen i fengslene må styrkes. Samtidig er det viktig å foreta strukturelle grep for å tilrettelegge for bedre psykisk helse hos innsatte.
Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, også i fengsel. Nå har innsatte i tre norske fengsler sendt inn høringssvar til lovforslag om straffegjennomføring.
Utvalget har foreslått økt regler og adgang til å skjerme politiansatte sin identitet og andre relaterte endringer for å beskytte politiansatte mot trusler og represalier. I høringssvaret er NIM enig med utvalget i at åpenhet enda bør være hovedregelen, og har ellers kommentarer til konkrete deler av forslaget. Særlig rundt adgangen til å skjerme identiteten når en politiansatt selv er mistenkt, om taushetsplikt for slike opplysninger, og rundt en foreslått økt adgang til anonym vitneførsel.
Høyesterett har den siste tiden behandlet to saker om menneskerettighetene, én om om domstolene skal tillate at krav på fastsettelsesdom om blant annet brudd på regler i Grunnloven fremmes etter tvisteloven, og én om kontroll av private telefonsamtaler under soning i fengsel krenker innsattes rettigheter. I denne artikkelen gjennomgås avgjørelsene kort.
NIM har angitt høringssvar om forslag til endring i straffegjennomføringsloven og ny forskrift om tilsynsråd for kriminalomsorgen. Den generelle plikten som myndighetene har til å sikre menneskerettighetene, jf. blant annet Grunnloven § 92 og EMK artikkel 1, samt barnekonvensjonen artikkel 2 nr. 1, innebærer behov for tilsyn. NIM gir innspill i høringen om undersøkelsesplikt for Tilsynsrådet for kriminalomsorgen ved selvmords- og selvmordsforsøk i fengsel og om behovet for periodisk tilsyn med mindreårige innsatte. NIM mener en fast etablert rutine for at Kriminaldirektoratet vurderer funn og anbefalinger fra Tilsynsrådet for kriminalomsorgen er viktig.
NIM har avgitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om ny stortingsmelding om straffegjennomføring. NIM har i en årrekke fremmet anbefalinger til myndighetene om innsatte i fengsel. Disse står fast. Soningsforholdene i norske fengsler medfører en rekke menneskerettighetsutfordringer, særlig knyttet til isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse av personer med utviklingshemming og psykisk syke innsatte. Problemene har strukturelle og økonomiske årsaker, i tillegg til mangler ved regelverk og retningslinjer. Også mangel på sosial kontakt forsterker utfordringene til innsatte med psykiske lidelser. Dette krever langsiktige tiltak og
prioriteringer som går utover det kriminalomsorgen kan løse alene. I vårt innspill her konsentrerer vi oss om en mer rettighetsbasert tilnærming til straffegjennomføring i sin alminnelighet og går nærmere inn på spørsmål knyttet til medmenneskelig kontakt og ytringsfrihet, som inkluderer retten til å motta informasjon. Videre behandler vi forholdene varetektsinnsatte særskilt, der vi mener det er behov for en gjennomgang for å styrke deres rettigheter.