Innhold på denne siden
1. Hvor mange ganger har Norge blitt dømt eller frifunnet i barnevernssaker, og hvor mange saker er avvist?
De siste årene har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandlet en rekke norske barnevernssaker med grunnlag i foreldres rett til familieliv med sine biologiske barn etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Startskuddet gikk i 2017 med saken M.L. mot Norge. EMDs storkammer kom i saken Strand Lobben m.fl. mot Norge fra september 2019 med sentrale avklaringer om norsk lov og praksis på barnevernsfeltet, som har dannet grunnlaget for etterfølgende dommer.
Per november 2023 har EMD kommet til at Norge har brutt foreldres rett til familieliv etter EMK artikkel 8 i totalt 25 saker. På ingen andre områder har Norge blitt dømt så mange ganger for menneskerettsbrudd, og dette er derfor en alvorlig og gjentatt menneskerettsutfordring i Norge.
Norge har blitt frifunnet 6 ganger. En rekke saker har blitt avvist. I 2023 ble 13 saker avvist.
2. Hva dreier sakene seg om?
De norske barnevernssakene er forskjellige. Hver sak er unik, og basert på helt egne faktiske omstendigheter. EMD tar stilling til enkeltsaker, og ikke norsk barnevern som sådan.
Det er likevel mulig å se noen generelle likhetstrekk mellom sakene. Sakene som har blitt klaget inn til EMD handler hovedsakelig om tvangstiltak iverksatt med hjemmel i barnevernsloven. Disse tiltakene er ofte begrunnet i mangler ved foreldrenes omsorgsevne, de involverer ofte små barn, og forhold tilbake i tid. EMD har sjeldent kritisert barnevernets beslutning om å overta omsorgen for et barn i seg selv. Snarere har fokuset vært på om begrensninger i samvær mellom foreldre og barn etter omsorgsovertagelsen, eller vedtak om adopsjon der de juridiske båndene med barnet brytes, krenket foreldrenes rett til familieliv med sine biologiske barn etter EMK artikkel 8. Generelt sett har det derfor vært begrenset kritikk mot barnevernets avgjørelser om å overta omsorgen for et barn.
Norge har blitt dømt fordi myndighetene ikke alltid har ivaretatt gjenforeningsmålsettingen. Denne går ut på at alle barnevernstiltak som skiller foreldre og barn som hovedregel skal utformes slik at de skal gjelde midlertidig, og har til formål å bidra til å opprettholde og videreføre familiebånd. Målsetningen er ikke absolutt, og unntak kan gjøres hvis gjenforening på visse vilkår ikke er til barnets beste. Men det er på dette området EMD har identifisert svikt: ofte har barn blitt plassert i fosterhjem med en antakelse om at plasseringen ville bli langvarig. Samvær mellom barnet og de biologiske foreldrene har ofte blitt satt til mellom tre og seks ganger i året, uten en nærmere konkret begrunnelse. Lite samvær kan få varige og potensielt irreversible konsekvenser for foreldrene og for barna ved at biologiske familiebånd kan brytes, og at tilbakeføring ikke blir mulig.
Dommene fra EMD gir generelt inntrykk av at de allmenne rettssikkerhetsgarantiene som er innfortolket i EMK artikkel 8 er godt ivaretatt i norske barnevernsnemnder og domstoler, som blant annet at foreldrene er representert ved advokat, at det settes av god tid til behandlingen av sakene, at det er bred bevisførsel og muligheter for anke. Likevel har EMD i flere av sakene hvor Norge er blitt domfelt kommet til at de konkrete beslutningsprosessene som ledet opp mot vedtak om å tillate adopsjon, eller til sterke begrensninger i eller ikke noe samvær, ikke har vært gode nok, sett i lys av hvor inngripende slike barnevernstiltak er. Dommene viser betydningen av konkrete, gode begrunnelser ut fra relevante kriterier for vurdering av samvær eller adopsjon etter EMDs praksis, og et oppdatert og bredt beslutningsgrunnlag.
3. Hvordan må myndighetene reparere menneskerettighetsbruddene i enkeltsaker?
Etter EMK artikkel 46 må staten rette seg etter endelig dom i saker hvor de er part. Dette betyr at staten må avslutte en eventuell pågående krenkelse, og reparere følgene av krenkelsen. Formålet er at den krenkede part så langt som mulig stilles i samme posisjon som vedkommende ville vært i dersom menneskerettsbruddet ikke hadde skjedd.1Ilgar Mammadov v. Aserbajdsjan (15172/13) avsnitt 148, 150. Slik også HR-2020-1201-A avsnitt 28, 29.
Innenfor denne rammen kan statene velge mellom ulike alternativer til hvordan de skal reparere krenkelser. I noen tilfeller der menneskerettighetskrenkelsen er pågående, for eksempel ved ulovlig fengsling, vil det kunne være nødvendig å iverksette individuelle tiltak for å avslutte menneskerettskrenkelsen, for eksempel ved å løslate personen. I andre saker kan det være tilstrekkelig at domstolene konstaterer et menneskerettighetsbrudd, og/eller at klager får en oppreisningserstatning. Gjenåpning av saken kan også være et alternativ, selv om det ikke er en generell plikt til dette.2HR-2020-1201-A avsnitt 29–30 og Rt. 2010 s. 396 avsnitt 25–26 med videre henvisninger. Les mer om adgangen til gjenåpning i NIM, Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet, desember 2020, s. 66-67.
Det er vanskelig å si noe om hva som skal til for å reparere menneskerettskrenkelsen i enkeltsaker, fordi dette er nært knyttet til hva menneskerettighetsbruddet helt konkret gikk ut på. Men som et generelt poeng er reparasjon av menneskerettighetsbrudd på barnevernsfeltet særlig komplisert fordi situasjonen til barnet alltid må vurderes ut fra forholdene i nåtid. Det betyr at selv om foreldrene får medhold i at det har skjedd en krenkelse av deres rettigheter etter EMK artikkel 8, vil ikke barnet automatisk tilbakeføres til biologiske foreldre, og samværet med biologiske foreldre vil heller ikke automatisk økes. Dette er fordi hensynet til barnet på tidspunktet for domsavsigelsen kan tale imot en slik løsning, for eksempel fordi barnet har mistet kontakt med biologiske foreldre.3HR-2020-661 avsnitt 115. Reparasjonen av menneskerettskrenkelsen vil derfor i mange tilfeller måtte bestå i konstatering av et menneskerettsbrudd, eventuelt i kombinasjon med en økonomisk oppreisning eller beklagelse.
Dette kan fremstå urettferdig for biologiske foreldre, som etter flere år kan ha vunnet frem med at deres rettigheter er brutt. På mange måter vil konsekvensene for dem kunne være både inngripende og irreversible. Det er derfor svært viktig å fokusere på å treffe materielt riktige avgjørelser til å begynne med, slik at menneskerettighetsbrudd så langt som mulig ikke skjer. Dette krever gode lover som håndheves og etterfølges i praksis.
4. Hvilke virkninger har domfellelsene fått på systemnivå?
Statens myndigheter har plikt til å sørge for at norsk lovgivning og praksis er i overensstemmelse med menneskerettighetene.
Myndighetenes manglende ivaretakelse av retten til familieliv i barnevernssaker har utgjort en gjentatt og alvorlig menneskerettsutfordring i Norge. Dommene fra EMD har dermed ført til flere endringer av norsk lovverk og praksis.
Dette gjelder for det første i norske domstolers praksis. Høyesteretts storkammer avsa i mars 2020 tre avgjørelser hvor de vurderte hvilken betydning dommene fra EMD skal ha for norsk regelverk og praksis på barnevernsfeltet.4HR-2020-661-S, HR-2020-662-S og HR-2020-663-S. Det er også iverksatt kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmer og dommere.
Det gjelder for det andre selve utformingen av barnevernstjenesten, der det er iverksatt en rekke reformer for å adressere kritikken fra EMD. Noen sentrale tiltak er følgende:
- Ny barnevernslov som trådte i kraft 1. januar 2023, med flere endringer for å gjennomføre føringene fra EMD og Høyesterett
- Barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022
- Kompetanseløftet i barnevernet
- DigiBarnevern – Barnevernsfaglig kvalitetssystem
- Utredningen NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid, nedsatt på bakgrunn av dommene fra EMD for å styrke rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Utvalget kom 117 forslag, som per høsten 2023 er til vurdering hos departementet.
På oppdrag fra BufDir gjennomførte OsloMet i 2021 et forskningsprosjekt om samvær.5Ingunn Festøy Alvik: Samvær etter omsorgsovertakelse – en undersøkelse av praksis fra fylkesnemnder og lagmannsretter. OsloMet skriftserie 2021 nr. 4. Denne forskningen viser at det nå fastsettes mer samvær enn tidligere, og at avgjørelsene i all hovedsak bygger på konkrete vurderinger fremfor standardnormer. Gjenforeningsmålsetningen synes også godt ivaretatt i de fleste saker. Imidlertid er det også bekymring for at noen barn kan få for mye samvær.
Virkningene av endringer som barnevernsreformen eller ny barnevernslov er ikke evaluert ytterligere, som ikke er unaturlig når reformene har blitt iverksatt de siste årene. Flere mener derfor man må la endringene virke noe til før man evaluerer disse med sikte på å klargjøre om de har hatt ønsket effekt. En slik evaluering vil også måtte hensynta hvorvidt barns rettigheter ivaretas godt nok etter reformene, for eksempel at pendelen ikke har svingt over slik at det fastsettes samvær av hensyn til foreldres rettigheter på bekostning av hva som er til barnets beste.6Se for eksempel Nordmoen og Kvalø, Barnevern i motsatt grøft?, publisert i Fontene 16. februar 2023.
Sakene som har kommet årene etter storkammersaken Strand Lobben m.fl. mot Norge fra 2019, adresserer i hovedsak problemstillinger som likner på de sakene som allerede er avgjort av EMD. Sakene gjelder ofte også forhold flere år tilbake i tid, der lovverket og praksis også kan ha endret seg siden inngrepene fant sted. Dette betyr at dommene som ble avsagt av EMD i 2023 ikke nødvendigvis gir noen nye avklaringer om rettsreglene som i seg selv gjør endringer i lov og praksis nødvendig. For de individene som har fått en endelig dom på at deres rettigheter er krenket, er det likevel svært alvorlig, og rettighetsbrudd som må repareres.
5. Hvordan har NIM jobbet med sakene?
NIM mener det historisk høye antall domfellelser mot Norge på barnevernsområdet er alvorlig, både på systemnivå, og ikke minst for de individene som har fått deres rettigheter krenket.
NIM har arbeidet mye med temaet de siste årene, og følger utviklingen tett. Her gjennomgår vi noe av det vi har gjort.
5.1 Anbefalinger til Stortinget i årsmeldinger
NIM hadde anbefalinger om barnevern til Stortinget i våre årsmeldinger av 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020. Dette har ført til debatt om temaet på Stortinget. For temaet barnevern og menneskerettigheter debattert eksempel under trontaledebatten 6. oktober 2020 ble, og i et enstemmig vedtak 15 bestemte Stortinget i å «be regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.»7Dette ble fulgt opp gjennom utredningen NOU 2023: 7.
5.2 Rapport om temaet med tilhørende anbefalinger
NIM skrev også en rapport om hvorfor Norge er dømt i barnevernssaker i EMD, lansert i desember 2020. Rapporten kan leses her:
NIM hadde tre anbefalinger til myndighetene i rapporten, som bygger på de tidligere anbefalingene i årsmeldingene. Disse ble også fremmet for Stortinget i vår årsmelding for 2020, som førte til en bred debatt på Stortinget. Per november 2023 er to av anbefalingene delvis innfridd:
| Anbefaling desember 2020 | Utvikling november 2023 |
|---|---|
| Regelverk og praksis på barnevernsfeltet må vurderes opp mot EMDs prinsipp om at alle omsorgsovertakelser som utgangspunkt skal anses som midlertidige. Barnevernet, fylkesnemnder og domstoler må ha tilstrekkelig bredt og oppdatert faktagrunnlag, gi konkrete begrunnelser og avveie kryssende menneskerettigheter når de treffer beslutninger om barnevernstiltak. Hensynet til barnets beste må veie tungt, og barnets rett til å bli hørt må sikres på alle stadier. | Delvis innfridd Ny barnevernslov ble vedtatt i 2021 og trådte i kraft 1. januar 2023. Gjennom dette lovarbeidet er det tydeliggjort at gjenforeningsmålet er utgangspunktet i saker om omsorgsovertakelse. I tillegg lanserte Bufdir i 2022 nye retningslinjer for vurdering av samvær etter omsorgsovertakelse. Dette suppleres av de andre tiltakene nevnt over, der også nye vurderes. Det arbeides kontinuerlig med dette temaet, men det er uten endelige tiltak og evaluering per i dag ikke mulig å konkludere med at anbefalingen er innfridd fullt ut. |
| Staten bør i barnevernssaker for EMD aktivt arbeide for at det oppnevnes egne representanter for barnet som kan sikre barnets rett til å bli hørt. | Ikke innfridd Det er ikke satt i verk større arbeid knyttet til å oppnevne egne representanter for barn i barnevernssaker for EMD. Dette mener NIM fortsatt er viktig for å ivareta barns selvstendige rettigheter i prosesser for EMD. |
| Barne- og familiedepartementet bør utrede og etablere en ordning for å reparere menneskerettighetskrenkelser på barnevernsfeltet gjennom tildeling av oppreisningserstatning. I den forbindelse bør departementet vurdere om det skal gis en lovhjemmel der dette reguleres. | Delvis innfridd Selv om det ikke er i satt i verk utredninger for å sikre oppreisningserstatning på barnevernsfeltet særskilt, bestilte Regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet en utredning om mulig lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for visse menneskerettighetsbrudd, som vil omfatte også krenkelser på barnevernsområdet. Utredningen ble gjennomført av professor Kjetil Mujezinović Larsen, og ble ferdigstilt i august 2023. NIM følger forslaget om å lovhjemmel om rett til erstatning for menneskerettsbrudd videre. Med andre ord er ordningen utredet, men ikke etablert, og anbefalingen er derfor delvis innfridd. |
5.3 Ytterligere arbeid fra NIM
Ut over anbefalinger til Stortinget og rapporter har NIM blant annet:
- skrevet løpende nyhetssaker om domfellelsene mot Norge.
- hatt hyppig kontakt med myndighetene om barnevern, både på politisk nivå og med embetsverket.
- skrevet en rekke høringsuttalelser til lovforslag og utredninger, senest NOU 2023: 7.
- skrevet fagartikler.8Se f.eks. Kvalø «Rett skal være rett 3: Samvær etter omsorgsovertakelse – ny rettspraksis fra EMD og Høyesterett» i Juridika Innsikt, 3. juni 2022.
- holdt en rekke foredrag om temaet og uttalt oss til en rekke medier og podcaster9Du kan for eksempel høre på Jusspodden, episode «§39 Barnevernssakene – hvorfor bryter Norge menneskerettighetene? Del 1», «§40 Barnevernssakene – hvorfor bryter Norge menneskerettighetene? Del 2» og «§ 146 Hva gikk galt i norsk barnevern – og hva gjør vi med det?». om temaet, fordi kunnskap om relevante menneskerettslige er avgjørende for at de etterleves.
- tatt opp teamet internasjonalt.
Internasjonalt har vi særlig tatt opp temaet i ulike høringer i FN. Vi tok for eksempel opp temaet i vårt innspill av 2017 til hvilke temaer FNs barnekomité bør stille i den femte og sjette evalueringen av om Norge oppfyller sine forpliktelser etter FNs barnekonvensjon. På bakgrunn av blant annet dette arbeidet, fremmet FNs barnekomité anbefalinger til Norge i 2018 på barnevernsfeltet. Disse anbefalingene er tilgjengelig på NIMs human rights tracker, som skal gjøre det lettere å finne frem til slike anbefalinger fra FN og undersøke om myndighetene følger opp disse.
NIM har for øvrig også publisert en rapport i 2021 om barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt.
Oppdatering: I en tidligere versjon av denne aritkkelen skrev vi at det var 25 krenkelser mot Norge i barnevernssaker fra EMD. Dette er nedjustert til 24 da vi opprinnelig telte én sak to ganger, da den ble behandlet først. avdeling, så i storkammer med samme utfall.