Grunnlovsendringer for å styrke domstolenes uavhengighet

Faksimile av grunnlovsforslag 39 oppå et bilde av Stortinget pyntet med flagg til 17. mai.
Foto og faksimile: Stortinget.

Menneskerettighetskapittelet i Grunnloven fylte 10 år denne uken og i går anbefalte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité grunnlovsendringer om domstolenes uavhengighet.

I mai 2014, i forbindelse med grunnlovsjubileet, bygget Stortinget ut vernet om menneskerettighetene i Grunnloven betydelig. I dag anbefaler Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité enstemmig at Stortinget grunnlovsfester et mer helhetlig vern av domstolenes uavhengighet. Vernet om menneskerettighetene og domstolenes uavhengighet henger sammen. Vårt demokrati forutsetter at den enkelte har både frihet og muligheter, og vet at disse rettighetene beskyttes av domstolene når det trengs. En utbygging av domstolvernet er en fin feiring av at menneskerettighetskapittelet fyller 10 år. NIM vil derfor flagge ekstra mye denne uken, på Grunnlovens 210ende bursdag.

Grunnloven hadde fra gammelt av, helt tilbake fra 1814, vern om et knippe menneskerettigheter.  Man hadde blant annet prinsippet om ingen straff uten lov og dom, rett til erstatning ved ekspropriasjon av eiendom, vern mot vilkårlig fengsling, forbud mot tortur, forbud mot tilbakevirkende lovgivning samt ytringsfrihet. Fra 1992 tok Stortinget også inn en rett til miljø for den enkelte i Grunnloven.

Menneskerettighetsreformen i 2014 bygget ut dette menneskerettighetsvernet vesentlig. Menneskerettighetene som ble inntatt i Grunnloven var basert på internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, særlig den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile- og politiske rettigheter og FNs barnekonvensjon. Disse konvensjonene var allerede i 1999 inntatt som norsk rett i menneskerettighetsloven. Vernet ble utvidet til å gjelde blant annet retten til liv og vern mot dødsstraff, retten til respekt for privat- og familieliv, forenings- og forsamlingsfrihet og bevegelsfriheten samt vern mot diskriminering. Videre ble retten til en rettferdig rettergang slått fast generelt, den enkeltes rett til et levelig miljø ble styrket og plikten til å ta hensyn til barnets beste ble grunnlovfestet. Grunnlovsvernet ble også styrket på området for de økonomiske og sosiale menneskerettighetene, men i mer begrenset utstrekning, for eksempel ble retten til utdanning tatt inn.

Grunnloven er den høyeste rettskilden i norsk rett. For det første betyr det at dersom det oppstår motstrid mellom en lov eller en forskrift og Grunnloven, er det Grunnloven som går foran. For det andre er det særlig strenge krav til hvordan Grunnloven kan endres: det skal være stortingsvalg mellom grunnlovsforslag og behandling, og forslaget må få 2/3 flertall i Stortinget. Etter 10 år er det grunn til å løfte blikket og spørre, hvilken betydning har menneskerettighetsreformen i 2014 hatt for den enkeltes rettigheter i Norge?

Grunnlovsfestning av et mer helhetlig vern om domstolens uavhengighet

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avga den 14. mai 2024 innstilling om grunnlovsforslag fra Peter Frølich om forslag til et helhetlig grunnlovsvern av domstolene. Forslagene tilsvarer de som ble foreslått av domstolkommisjonen, og sikrer et bedre vern av domstolenes uavhengighet i en tid der domstolene er under økt press internasjonalt. Et helhetlig vern av domstolene i Grunnloven er avgjørende for å sikre menneskerettighetene dersom de i fremtiden settes under press av et rådende flertall.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sin innstilling kan du lese her.

Den nåværende bestemmelsen om domstolene i Grunnloven fastslår retten til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol. Grunnloven regulerer likevel i liten grad hvordan domstolenes uavhengighet skal sikres.

Domstolkommisjonen anbefalte derfor å styrke grunnlovsvernet. Begrunnelsen var både at domstoler internasjonalt stadig oftere møter utfordringer og press, samt et ønske om en utvikling av prinsippet om domstolenes uavhengighet der det stilles høyere krav til hvordan maktfordelingen sikres. Kommisjonen fremhevet viktigheten av at vernet gis i Grunnloven for å forhindre at fremtidige alminnelige stortingsflertall kan endre eller undergrave maktfordelingen vårt system bygger på.

Domstolkommisjonen sin rapport kan du lese her.

Domstolkommisjonen foreslo et mer helhetlig vern på fem områder, som Kontroll- og konstitusjonskomiteen nå har anbefalt at Stortinget vedtar:

  • Grunnlovfesting av de alminnelige domstoler. Forslaget innebærer at også lagmannsretten og tingretten tas inn og gis et vern i Grunnloven.
  • Grunnlovfesting av antallet dommere i Høyesterett. Forslaget innebærer at det settes et makstak på 22 dommere i Høyesterett, for å forhindre såkalt «court packing» der det utnevnes mange nye dommere i forsøk på å tilsidesette de eksisterende dommerne.
  • Grunnlovfesting av at dommere må anbefales av et uavhengig råd. Dommere utnevnes i dag av kongen, etter anbefaling fra innstillingsrådet. Denne praksisen foreslås grunnlovfestet for å sikre uavhengighet og motvirke politisering av dommerutnevnelser.
  • Grunnlovfesting av dommeres stillingsvern. Dommere har i dag stillingsvern som embetsmenn etter Grunnloven § 22. Forslaget innebærer bare at det klargjøres særskilt for dommere og flyttes til kapitlet om den dømmende makt.
  • Grunnlovfesting av en uavhengig administrasjon. Administrasjonen av domstolene gjøres i dag av Domstolsadministrasjonen, for å sikre en viss distanse mellom den utøvende og den dømmende makt. Forslaget innebærer en grunnlovfesting av denne praksisen, og forhindrer at den utøvende makten kan forsøke å påvirke domstolene gjennom administrativ styring.

NIM har støttet arbeidet med et mer helhetlig grunnlovsvern hele veien. Vi leverte i 2018, på oppdrag fra domstolkommisjonen, en temarapport om menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet. Videre kom NIM med høringsinnspill både til Domstolkommisjonens rapport, og til Kontroll- og konstitusjonskomiteen sin behandling av forslagene.

NIM sin temarapport kan du lese her.

NIM sitt høringsinnspill til domstolkommisjonen kan du lese her.

NIM sitt innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan du lese her.