18. desember 2020 mottok NIM Stortingets evaluering av institusjonen. I dette notatet gjør NIM kort rede for hva vi oppfatter som hovedfunnene i evalueringen, samt beskriver hvordan NIM planlegger å følge opp denne evalueringen.
NIMs kommentarer til forslaget tar utgangspunkt i Grunnloven §§ 98 og 104, samt barnekonvensjonen artikkel 2 om ikke-diskriminering, artikkel 20 og artikkel 22. NIM er i utgangspunktet positiv til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i mottak. NIM er imidlertid kritisk til forslaget, som legger opp til en fortsatt forskjellsbehandling av enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, sammenliknet med yngre barn og andre barn under offentlig omsorg. NIM er kritisk til at det legges opp til en nivåforskjell i den rettslige reguleringen av omsorgen for barna, ved at det i dette forslaget tas utgangspunkt i at mye skal reguleres i forskrift. NIM har også kommentarer til proposisjonens premiss om at dagens nivå på omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal videreføres.
NIM gir i dette brevet merknader til behovet for regulering av politiets adgang til maktbruk overfor mindreårige som mer presist reflekterer menneskerettslige krav.
I et samfunn med lav bevissthet om minoriteter og deres rettigheter kan man risikere at beslutninger som omhandler minoriteter treffes, bevisst eller ubevisst, ut ifra et majoritetsperspektiv uten at det tas tilstrekkelig hensyn til minoritetenes rettigheter og interesser. Mer kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge både blant majoritetsbefolkningen generelt samt i forvaltningen vil være viktige bidrag for å sikre at de nasjonale minoritetenes rettigheter ivaretas.
NIM har i denne rapporten kartlagt hvordan menneskerettighetene har vært ivaretatt ved myndighetenes håndtering av utbruddet og håndteringen av covid-19.
NIM ber i dette brevet Justiskomiteens medlemmer om å vurdere å foreslå grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. NIM mener dette vil bidra til å styrke forutberegneligheten og potensielt rekkevidden av menneskerettighetsbeskyttelsen i Norge.
Regjeringens lovforslag legger blant annet opp til innføring av et system for at E-tjenesten skal kunne masseinnsamle, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting.
Brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Norges institusjon for menneskerettigheter.
NIM har to innspill til endringer av forskriftsteksten og forarbeidene. Dette gjelder lovforslagets § 1, om en presisering av formålet med loven, og forslagets § 5, hvor NIM foreslår et tillegg om offentliggjøring av regjeringens vurderinger i forkant av nye forskrifter gitt i medhold i loven.