Høyst ærverdige grublerier

Kronikk av Anine Kierulf, for tiden konstituert dommer Borgarting lagmannsrett og spesialrådgiver i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 12. oktober 2024.

Vi bør minne hverandre oftere om Grunnloven.

I vår var det ti år siden Grunnloven vår fikk et eget menneskerettskapittel. Om noen måneder er det ti år siden Høyesterett første gang måtte gruble på hva de skulle gjøre med det. For det er slik, med rettigheter politikere begeistret vedtar, at det er domstolene som i siste instans må fastslå hva de egentlig betyr.

Grunnlovsreformen i 2014 var ikke bare en fin måte å feire Grunnlovens 200-årsjubileum på. Den hadde også som uttalt demokratisk mål å gjøre Grunnloven mer relevant, også rettslig. «Å bringe menneskerettighetene hjem» som en stortingsrepresentant sa, hen var lei av at de bare fremkom «der ute» – særlig i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Menneskerettigheter er en fin ting. Men, i kraft av å gi oss rettigheter, innebærer de også begrensninger på politisk maktutøvelse. Dermed kommer de av og til i veien for flertallspolitikk. Dette er nettopp poenget, men det skaper tidvis kontroverser. Når rettighetene hindrer billig statlig ekspropriasjon, for eksempel. Eller muligheten til å beskatte rederier. Eller stiller krav til klimapolitikken vår, som vårens klimadom fra EMD.

I Norge har debatter om det er mest bra eller dårlig at domstoler håndhever rettigheter, foregått i over 200 år. Fra 90-tallet har de også omfattet overnasjonale domstoler, som EMD. Debattene går ca. slik: Det er fint at domstoler håndhever rettigheter. Med mindre de håndheves på måter jeg er politisk uenig i, da er det dumt. Hvem som er politisk uenig i hva, varierer ca. like mye som ellers. Juss er ikke politikk. Men disse debattene har mer til felles med debatter om ordinære politiske beslutninger enn med debatter om juss. Det særegne med domstolsdebattene, i motsetning til debatter om «dumme» stortingsvedtak, er at man etter dumme dommer ikke bare mener at dommen er dum, men at hele domstolen er illegitim, og bør reformeres.

Debatter om reform av EMD har pågått i Europa i tredve år. I disse dager hylles denne domstolen av dem som mener klimadommen var god. De som er skikkelig uenig i dommen mener vi bør melde oss ut av hele menneskerettskonvensjonen (EMK).

Også slik er det fint at vi for ti år siden fikk menneskerettighetene hjem, sånn for sikkerhets skyld. Men bare hvis Grunnloven faktisk brukes mer, slik Stortinget ville. Den forblir en papirløve om ikke politikere og domstoler fyller den med innhold. Det er ikke alltid så lett. Særlig når ingen demokratisk laget noen klar juridisk oppskrift på hva man skal gjøre i møte med doble rettigheter «hjemme» og «ute» – som kanskje, eller kanskje ikke, betyr det samme. Det Høyesterett avklarte for ti år siden, var at menneskerettighetene i Grunnloven skal tolkes i lys av sine internasjonale forbilder, men at det er Høyesterett som har ansvaret for å utvikle grunnlovsbestemmelsene.

Har Høyesterett gjort det? På et seminar for grunnlovsreformens tiårsjubileum i mai presenterte min UiO-kollega Tomas Midttun Tobiasen sin forskning om at Høyesteretts grunnlovsbruk i disse årene har vært «konservativ». At Grunnloven i liten grad får utfolde seg alene der det finnes parallelle EMK-rettigheter.

Det er også mitt inntrykk. Høyesterett nevner Grunnloven oftere, men løser fremdeles de fleste saker der grunnlovsbestemmelser kunne vært brukt, etter de internasjonale reglene. Det er ikke så rart, frem til 2014 var EMK ofte eneste kilde, og praksis fra EMD er rikholdig. Men det metodiske valget har både rettslige og politiske konsekvenser.

På samme seminar kritiserte tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy Høyesterett for å ha fastslått at man ikke kan få fastsettelsesdom for grunnlovsbrudd, selv om man kan få dom for EMD-brudd. Tekniske greier, men kritikken var såpass frisk at den har underholdningsverdi også utenfor jussland.

I en avgjørelse fra i vår, glemte Høyesterett rett og slett at grunnlovsbeskyttelsen tidvis kan gå lengre enn EMK, slik tilfellet er med forbudet mot forhåndssensur. Også den saken ble derfor avgjort etter EMK, og Grunnloven ble ikke drøftet.

Hvis vi skal honorere folkeviljen bak 2014-reformen, må både folkevalgte og domstoler bidra til å utvikle Grunnlovens nye kapittel. Slike bidrag vil ha betydning om man nå er mest opptatt av det menneskerettslige eller det nasjonalt rettsstatlige klima.

Publisert

Forslag til regler om bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever

NIM-H-2024-038
NIM - Høringsuttalelse om Forslag til regler om bruk av fysisk inngripen overfor elever (pdf) 160.92 KB
Til: Kunnskapsdepartementet

NIM understreker at det er en svært høy terskel for bruk av tvang og makt mot barn etter FNs barnekonvensjon. NIM er kritisk til at konsekvensene av maktbruk for å avverge at et barn utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen for andre elever ikke er tilstrekkelig belyst i det foreslåtte lovforslaget. NIM mener også at barnets rett til medvirkning ikke er godt nok ivaretatt i prosessen. NIM anbefaler en grundigere utredning av disse spørsmålene. NIM peker også på at en eventuell regulering bør være mer pedagogisk, og etablere en høyere terskel for maktbruk mot barn ved psykiske krenkelser eller vesentlige forstyrrelser av undervisningen.

Publisert Sist oppdatert

Rus og rettshåndhevelse

Regjeringen sendte i vår ut NOU 2024: 12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser på høring. NIM har sendt høringssvar til utredningen, hvor vi kommer med en rekke innspill til de foreslåtte lovendringene.

Les hele høringssvaret her

Rus og menneskerettigheter er et prioritert arbeidsområde for NIM. NIM lanserte i 2022 rapporten «Rus og menneskerettigheter». NIM har også utgitt rapporten «Du har ikke noe her å gjøre», om rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester, som også berører rusbrukeres opplevelser med politiet.

Utredningen

Utredningen var skrevet av det såkalte Rushåndhevingsutvalget, som ble oppnevnt for å utrede en rekke strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på rusfeltet. Av mandatet fremgikk det at utvalget skulle se hen til NIMs rapport om rus og menneskerettigheter i arbeidet.

Utredningen inneholder en rekke forslag til lovendringer. Et hovedforslag er å lovregulere en straffutmålingsordning for rusavhengige der disse har befatning med rusmidler til eget bruk. Regjeringens mål er at disse skal møtes med hjelp i stedet for straff. Samtidig inneholder forslaget også en rekke endringer som skal sikre at andre som bruker ulovlige rusmidler kan etterforskes og straffes, blant annet en hjemmel for å benytte tvangsmidler som kroppslig prøve for å avdekke rusbruk. Også forebygging av rusbruk hos barn og unge i det straffeprosessuelle sporet behandles i høringen.

Kriminalisering og retten til helse

Som redegjort for i NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter», eksisterer det ikke per i dag noen generell menneskerettslig plikt til å avkriminalisere befatning med narkotika til eget bruk. Det eksisterer imidlertid heller ingen plikt til å kriminalisere slik befatning. Fortsatt kriminalisering vil dermed i seg selv ikke vil være brudd på noen menneskerettighet, og avkriminalisering var heller ikke tema for utredningen. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) viser samtidig at strafferettslige sanksjoner mot narkotika til eget bruk kan utgjøre et inngrep i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Dette kan medføre at visse typer sanksjoner, dersom de er uforholdsmessig byrdefulle, i enkelttilfeller vil kunne utgjøre brudd på EMK artikkel 8. Dette vil kunne avhenge av de konkrete omstendighetene i saken og hvilken reaksjon som er ilagt.

En rekke internasjonale organer anbefaler imidlertid avkriminalisering for å bedre realisere retten til helse, blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs spesialrapportør for retten til helse, og FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Sistnevnte komité har anbefalt Norge å avkriminalisere bruk av ulovlige rusmidler og styrke tilgjengeligheten og kvaliteten på skadereduserende tiltak og helsetjenester til rusbrukere.

Et hovedpoeng i NIMs høringssvar var derfor at den strafferettslige tilnærmingen til befatning med narkotika til eget bruk må sees i sammenheng med retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12. Det var utenfor utvalgets mandat å vurdere hvordan en strafferettslig tilnærming kan påvirke muligheten til å oppsøke eller benytte seg av de hjelpetiltakene som foreligger eller som skal videreutvikles med regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. Mange studier viser at kriminalisering kan stå i veien for retten til helse, blant annet ved at rusbrukere kvier seg for å oppsøke hjelpeapparatet i frykt for straff. Etter NIMs syn er det viktig at dette aspektet også tas med i videre arbeid med de foreslåtte lovendringene.

Straff for befatning med narkotika til eget bruk

Utvalget foreslår en ny straffebestemmelse om befatning med narkotika til eget bruk. Dette skal fortsatt straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Dersom man er rusavhengig, kan saken imidlertid medføre andre reaksjoner, slik som henvisning til rådgivende enhet for russaker eller påtaleunnlatelse. NIM hadde flere innspill til bestemmelsen, herunder vurderingen av rusavhengighet og hvilket beviskrav som bør stilles til å bevise dette. I tillegg hadde NIM noen merknader knyttet til selvinkrimineringsvernet og uskyldspresumsjonen, som følger av retten til en rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 nr. 1 og 2 som etter vårt syn må vurderes nærmere i det videre arbeidet.

Tvangsmidler og forholdsmessighet

Straffeprosessuelle tvangsmidler er normalt å anse som inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Dette betyr at de må ha hjemmel i lov, være formålstjenlige og forholdsmessige.

Utvalget foreslår en rekke endringer i straffeprosessloven, blant annet en adgang til å ta kroppslig prøve (spytt-, urin-, eller blodprøve) ved mistanke om rus, bruk av «tegn og symptomer»-metoder for å vurdere mistanke om rusbruk, samt et sett momenter det kan legges vekt på ved vurderingen av om et inngrep er forholdsmessig etter straffeprosessloven § 170a.

Det nasjonale lovverket må formelt være i tråd med kravene som kan utledes av EMK og Grunnloven. I tillegg bør regelverket også i størst mulig grad være utformet slik at det heller ikke oppstår risiko for menneskerettighetsbrudd i enkelttilfeller, selv om lovverket på overordnet nivå ikke strider mot menneskerettighetene. NIMs mandat er ikke utelukkende å gjøre myndighetene oppmerksomme på absolutte menneskerettslige grenser, men også bidra til at regelverket sikrer betryggende menneskerettslig oppfyllelse i praksis. NIMs innspill til høringen var hovedsakelig av sistnevnte art, med forslag som etter vårt syn kan redusere risikoen for uhjemlet og/eller uforholdsmessig tvangsbruk i enkelttilfeller.

NIM hadde flere innspill til de straffeprosessuelle endringene, både av språklig og materiell karakter. En rekke av forslagene til endringene i straffeprosessloven vil gjelde alle straffesakstyper. Dette gjelder for eksempel utvalgets forslag om at hensynet til rettshåndhevelse skal kunne vektlegges sterkere i vurderingen av om et tvangsmiddel er forholdsmessig etter straffeprosessloven § 170a. NIM mener prinsipielt at endringer i straffeprosessuelle regler om tvangsmidler som kan slå ut generelt i alle straffesakstyper bør utredes bredere enn innenfor rammen av denne utredningen.

Forebygging – barn og unge

Barnekonvensjonen inneholder en rekke bestemmelser som kommer til anvendelse når barn er siktet eller mistenkt i en straffesak. I tillegg inneholder barnekonvensjonen artikkel 33 en plikt for statene til å treffe tiltak for å beskytte barn mot narkotika. Bestemmelsen forplikter myndighetene til å iverksette forebyggende, rehabiliterende og skadereduserende tiltak i møte med barns rusbruk. Etter artikkel 40 nr. 3 bokstav b) skal staten dessuten søke å finne andre tiltak enn straff overfor barn der dette er hensiktsmessig og ønskelig. Barnekomiteen har uttrykt bekymring for de negative konsekvensene straffelegging kan ha for barn, og anbefaler at rusbruk møtes med andre virkemidler. Straff er altså ikke et anbefalt virkemiddel overfor barn.

Etter barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 skal hensynet til barnets beste være grunnleggende i saker som berører dem. Barnekomitéen har nylig bedt Norge redegjøre for tiltak for å forhindre rusbruk blant ungdom og for å sikre at barn har tilgang til helse- og hjelpetiltak.

I rapporten «Rus og menneskerettigheter» undersøkte NIM hjelpetilbudet til barn og unge. NIM fant at det eksisterer flere menneskerettslige mangler i det helhetlige forebyggings- og behandlingstilbudet til barn som bruker ulovlige rusmidler. En rekke tiltak mangler empiri for god effekt, inkludert såkalte ruskontrakter.

Utvalget foreslår at henvisning til rådgivende enhet for russaker eller ruskontrakt skal være den foretrukne reaksjonen overfor barn og unge. Det er positivt at det dreies vekk fra tradisjonelle straffereaksjoner mot barn. Det er likevel viktig at de rådgivende enheter for russaker har nødvendig kompetanse og ressurser. NIM stiller også spørsmål ved om påtalemyndigheten er rette instans til å avgjøre hva en ungdom har behov for av oppfølging.

Utvalget har imidlertid fulgt opp NIMs anbefalinger om blant annet å sikre at tiltak rettet mot barn og unge evalueres, slik at det kan gi grunnlag for ny kunnskap, og foreslår også at påtalemyndigheten må sikre reell likebehandling av siktede uavhengig av sosioøkonomisk status.

Hele høringssvaret kan leses her.

 

Publisert Sist oppdatert

NOU 2024: 12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser

NIM-H-2024-037
Høringssvar -NIM-H-2024-037 (pdf) 221.39 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har sendt høringssvar til NOU 2024: 12 – Håndheving av mindre narkotikaovertredelser. NIMs innspill kan overordnet oppsummeres som følger:

Den strafferettslige tilnærmingen til befatning med narkotika til eget bruk må sees i sammenheng med retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12. Det var utenfor utvalgets mandat å vurdere hvordan en strafferettslig tilnærming kan påvirke muligheten til å oppsøke eller benytte seg av de hjelpetiltakene som foreligger eller som skal videreutvikles med regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. Etter NIMs syn er det sentralt at disse aspektene medtas i videre arbeid.

Lovverket må formelt være i tråd med kravene som kan utledes av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og Grunnloven. I tillegg bør regelverket også i størst mulig grad være utformet slik at det heller ikke oppstår risiko for menneskerettsbrudd i enkelttilfeller, selv om lovverket på overordnet nivå ikke strider mot menneskerettighetene. NIMs mandat er ikke utelukkende å gjøre myndighetene oppmerksomme på absolutte menneskerettslige grenser, men også bidra til at regelverket sikrer betryggende menneskerettslig oppfyllelse i praksis. NIMs innspill til høringen er hovedsakelig av sistnevnte art, hvor vi kommer med forslag som etter vårt syn kan redusere risikoen for uhjemlet og/eller uforholdsmessig tvangsbruk i enkelttilfeller.

NIM mener prinsipielt at endringer i straffeprosessuelle regler om tvangsmidler som kan slå ut generelt, bør utredes bredt og med henblikk på alle sakstyper som kan påvirkes.

NIM har ellers innspill til utredningens kapittel IV som gjelder forebygging, særlig rettet mot barn og unge. Dette henger også sammen med retten til helse og barns rettigheter etter Barnekonvensjonen. I tillegg vil andre utvalgte problemstillinger, slik som selvinkrimineringsvernet og uskyldspresumsjonen, kommenteres særskilt.

Publisert Sist oppdatert

1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen

Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra NIM. I tillegg fremkommer det at 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle.

NIMs assisterende direktør Gro Nystuen mener funnene er alvorlige.

– Det er alvorlig at så mange kjenner til uverdig behandling av eldre. NIM har over lengre tid advart om rettighetsutfordringer i norsk eldreomsorg. Disse funnene bør være en vekker for myndighetene, og understreker behovet for tiltak som bedre ivaretar rettighetene til hjelpetrengende eldre, sier Nystuen.

Les hele undersøkelsen her

Undersøkelsens hovedfunn

Undersøkelsen viser blant annet at:

  • Én av tre (32 %) mener hjelpetrengende eldre ikke blir godt ivaretatt i norsk eldreomsorg.
  • Kun 27 % vet hvor de kan si ifra om brudd på eldres rettigheter i helse- og omsorgssektoren i sin kommune.
  • Nesten halvparten (48 %) tror ikke at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. Kun 22 % tror at eldreomsorgen vil være i stand til å ta vare på dem i fremtiden.
  • 40 % har ikke tillit til at myndighetene rydder opp når det avdekkes lovbrudd i eldreomsorgen.
  • Mer enn 1 av 4 (27 %) kjenner til at noen i sin omgangskrets har vært utsatt for uverdig behandling i eldreomsorgen.

­– Et rettssikkerhetsproblem

NIMs undersøkelse viser at en stor andel ikke vet hvor de kan si ifra om mulige brudd på eldres menneskerettigheter i helse- og omsorgssektoren i sin kommune. Mange har også lav tillit til at myndighetene rydder opp når det avdekkes lovbrudd i eldreomsorgen. NIM har tidligere advart om at rettighetsutfordringer for sårbare eldre kan gå under radaren, blant annet på grunn av få klager, liten grad av tilsyn og mangelfull kunnskap om eldres rettigheter.

– Eldreomsorgen skal ivareta noen av de mest sårbare i samfunnet vårt. Da er det nødvendig med solide rettssikkerhetsmekanismer, som sørger for at urett avdekkes og rettes opp i. Det er bekymringsfullt at kun en fjerdedel vet hvor de kan si ifra, når samtidig så mange sier at de kjenner til uverdig behandling, sier Nystuen.

I regjeringens perspektivmelding anslås det at vi vil bli 700.000 flere over 67 år i Norge i 2060 enn i dag. Samtidig vil vi ha behov for omtrent 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene, uten at andelen i yrkesaktiv alder øker.

 – Eldrebølgen kommer, enten vi vil eller ikke. Allerede i dag er eldres menneskerettigheter under press. I takt med den økende andelen eldre i samfunnet vil også rettighetsproblemene øke om vi ikke tar tak nå, sier Nystuen.

Mangelfull ivaretakelse av eldres rettigheter

De siste årene har NIM skrevet to rapporter om eldres menneskerettigheter og fremmet flere anbefalinger til myndighetene om hvordan realiseringen av sårbare eldres menneskerettigheter kan styrkes i Norge. Blant annet har NIM pekt på at myndighetene må styrke innsatsen innenfor områder som vold og overgrep, tvungen helsehjelp, underernæring og uheldig legemiddelbruk.

– Myndighetene har en rettslig plikt til å ivareta eldres menneskerettigheter. Likevel ser vi at disse utfordringene vedvarer over tid og det er få tegn til bedring, sier Nystuen.

NIMs undersøkelse kommer i kjølvannet av at en rekke ulike aktører har påpekt mangler i norsk eldreomsorg de senere årene, inkludert Helsetilsynet, Sivilombudet, Riksrevisjonen og statsforvalterne. Riksrevisjonen konkluderte i 2018 med at det er «store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen».

Publisert Sist oppdatert

Krigen i Gaza påvirker holdninger til jøder og muslimer viser ny rapport fra Amnesty

Forrige uke publiserte Amnesty en analyse av det norske debattklimaet rundt krigen i Gaza, der de særlig fokuserte på andelen kommentarer på sosiale medier som kan anses som støtende eller hatefulle mot jøder og muslimer i Norge.

Amnestys rapport bygger på en omfattende analyse av kommentarfelt på TikTok og Facebook i etterkant av angrepet 7. oktober. Analysen viser at debattklimaet har blitt vesentlig tøffere i denne perioden. Antall kommentarer under oppslag om Midtøsten-konflikten øker i gjennomsnitt med 190 prosent i mediene og politikernes kommentarfelt på Facebook etter 7. oktober.

Totalt inneholder fire prosent av kommentarene på TikTok om konflikten stigmatiserende, nedsettende, krenkende, stereotypiske, ekskluderende, sjikanerende eller truende ytringer. På Facebook er andelen tre prosent. Selv etter moderasjon inneholder to prosent av kommentarene utsagn som er antisemittiske eller muslimfiendtlige. Analysen viser videre at det som fører til størst splittelse er konflikt mellom ulike virkelighetsforståelser, kampen om det historiske narrativet i konflikten, Norges rolle og personangrep mot meningsmotstandere. Forståelse, enighet og læring mellom meningsmotstandere er ifølge undersøkelsen nærmest fraværende fra diskusjonen på sosiale medier.

Les Amnestys rapport her.

Holocaustsenteret om nordmenns holdninger til muslimer og jøder

Tidligere i år publiserte Holocaustsenteret resultatene av sin undersøkelse om nordmenns holdninger til muslimer og jøder, som de har gjennomført hvert femte år siden 2011. Tallene viser kort oppsummert at nordmenns holdninger til jøder har blitt betydelig mer negative etter krigens utbrudd.

Undersøkelsen fra holocaustsenteret undersøkte tre ulike dimensjoner av holdninger:

  1. Fordomsindeksen (støtte til ulike stereotypiske forestillinger)
  2. Sosial avstand (syn på naboskap og vennskap)
  3. Motviljeindeksen (sympati kontra motvilje)

Resultatene viser en økning i alle tre dimensjoner av negative holdninger til jøder, sammenlignet med undersøkelsen fra 2022. Undersøkelsen viser ingen tilsvarende endring når det gjelder negative holdninger til muslimer, men dette er likevel utbredt. Undersøkelsen viser imidlertid at andelen som støtter trakassering og vold mot både muslimer og jøder som følge av nylige terrorangrep og Israels politikk, har gått ned siden 2022.

Holocaustsenteret har også undersøkt i hvilken grad folk opplever at krigen i Gaza har påvirket deres holdninger til jøder og muslimer. Resultatene viser en økning i andelen som sier at israelsk politikk har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt. Samtidig svarer 35 prosent at Hamas’ angrep 7. oktober har påvirket deres syn på muslimer negativt.

Les hele undersøkelsen fra Holocaustsenteret her.

Norges ansvar for å verne sårbare grupper

Negative holdninger til utsatte grupper kan føre til utbredt diskriminering og stigmatisering av de mest sårbare i samfunnet, og undergrave kjerneverdiene i et demokratisk samfunn. Selv om ytringsfriheten står sterkt, er Norge derfor pålagt å demme opp for slike holdninger, og å sanksjonere hatefulle ytringer. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at hatefulle ytringer er straffbart etter straffeloven § 185.

Norge er pålagt å bekjempe fordommene som fører til hatefulle ytringer. Artikkel 7 i FNs konvensjon mot rasediskriminering pålegger statene å iverksette effektive tiltak for å bekjempe fordommer som fører til diskriminering og hatefulle ytringer, og til å fremme forståelse og toleranse blant etniske grupper. Eksempler på slike tiltak er læreplaner, lærerutdanning og læremidler som fremmer toleranse, og bevisstgjøringskampanjer og opplæringsprogrammer som gjør folk oppmerksomme på skadene forårsaket av hatefulle ytringer.

I Norge er slike tiltak ofte samlet i handlingsplaner eller strategier, som setter opp et veikart for planlegging, gjennomføring og evaluering av myndighetenes innsats på området. Regjeringen har vedtatt en handlingsplan mot antisemittisme og en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, som begge gikk ut i 2023, men ble forlenget til 2024. En ny handlingsplan mot antisemittisme forventes å komme senere i år og en ny handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer forventes i 2025.

NIMs arbeid med holdninger til utsatte grupper

Holdninger til utsatte grupper er en viktig del av NIMs arbeid. Vi har for eksempel gjennomførte undersøkelse og skrevet rapporter som bla. tar for seg holdninger til og hets mot samer og nasjonale minoriteter, lhbti+ personer, funksjonshemmede og rusavhengige. NIM har også gitt innspill til Ytringsfrihetskommisjonens forslag om endringer i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. I tillegg har vi laget en video og skrevet ekspertkommentarer som forklarer hvilke ytringer som er straffbare.

Selv om det er avgjørende med gode og systematiske tiltak fra myndighetene for å begrense og motvirke hatprat/hets, er det samtidig en nødvendig erkjennelse at dette er et samfunnsproblem som det ikke er mulig å få helt bukt med, og som staten ikke kan løse alene, for eksempel gjennom bruk av straff. Den største andelen hatprat og hets må vi derfor håndtere selv. Derfor lanserte NIM i november 2023 holdningskampanjen «Stillhet sårer» sammen med Amnesty International Norge og Catalysts. Kampanjen er støttet av Bufdir og Sparebankstiftelsen DNB. Vårt mål er at flere skal vite hvordan de kan gripe inn på en trygg måte for å støtte personer som blir utsatt for hets. «Stillhet sårer» består av en rapport, en undersøkelse, kampanjefilmer, undervisningsopplegg for ungdomsskole og videregående skole, samt workshops for ansatte i offentlige, private og ideelle organisasjoner. Som en del av kampanjen har vi utviklet «SOS-metoden», som setter frem tre strategier som tilskuere kan bruke for å gripe inn når de er vitne til hatprat/hets.

Les mer om kampanjen «Stillhet sårer» og «SOS-metoden» på nettstedet stillhetsarer.no.

Publisert Sist oppdatert

Innsatte i tre norske fengsler har sendt inn høringssvar til lovforslag om straffegjennomføring

Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, også i fengsel. Likevel hører vi ikke så ofte fra innsatte i media eller i samfunnsdebatten. NIM har over tid jobbet med ytringsfriheten til innsatte, blant annet ved å arrangere flere seminarer for og med innsatte i ulike fengsler. Et av formålene har vært å inspirere de innsatte til å ytre seg mer om forhold som angår dem.

En måte å bruke ytringsfriheten til å påvirke samfunnet på er gjennom høringer til nye lovforslag. De innsatte har hittil ikke fått tilgang til slike dokumenter, og dermed i liten grad blitt orientert om pågående lovprosesser som angår dem. De færreste innsatte har tilgang til PC og internett, og har derfor ikke mulighet til å orientere seg om dette på egenhånd. Ytringsfriheten kan også inneholde en rett til ikke bare å ytre seg, men også motta informasjon. Grunnloven § 100 inneholder også en plikt for staten til å tilrettelegge for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Derfor skrev NIM til Justis- og beredskapsdepartementet at vi oppfordret dem til å sende papirversjoner av høringer om soningsforhold til landets fengsler:

«Høringsnotatet inneholder forslag til lovendringer som vil kunne berøre de innsattes hverdag i betydelig grad. Ingen fengsler eller innsatte (eksempelvis innsattes tillitsvalgte) er nevnt i listen over høringsinstanser. Innsatte i fengsel har svært begrenset mulighet til å gjøre seg kjent med høringer på egenhånd, da de har lite eller ingen tilgang til Internett. Dermed får denne gruppen ofte heller ikke reell mulighet til å komme med høringsinnspill, selv om foreslåtte lovendringer direkte angår dem. NIM ber departementet vurdere om høringer som angår de innsatte bør sendes i fysisk kopi til landets fengsler, slik at de som er berørt får reell mulighet til å uttale seg.»

Høringsutalelse fra NIM: Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

I 2024 sendte departementet ut nye lovforslag på høring om straffegjennomføring, nemlig forslag om soning med elektronisk kontroll fremfor fengselssoning. Denne gangen kom det hele tre høringssvar fra grupper av innsatte, nemlig fra Halden fengsel, Ila fengsel og Horten fengsel.

De innsatte var alle positive til lovforslaget om økt bruk av elektronisk kontroll ved hjemmesoning fremfor fengselssoning. De innsatte i Horten peker på at et krav til arbeid eller utdanning er positivt, men at det må tilrettelegges slik at uføre og eldre også kan få muligheten til slik soning. De innsatte på Ila understreker også at det fortsatt er viktig med personlige møter med friomsorgen, og at de håper elektronisk kontroll ikke erstatter disse møtene. De innsatte i Halden fengsel peker også på at det må settes ressurser med kompetanse inn for å hjelpe de innsatte i overgangsfasen mellom fengsel og soning med elektronisk kontroll, og har også mange andre forslag til endringer i Kriminalomsorgen.

Dette er viktige erfaringer som kan være vanskelig å få frem om ikke de innsatte ytrer seg. Høringssvarene er et godt eksempel på hvordan enkle grep kan bidra til en mer åpen og opplyst offentlig samtale, som jo nettopp er en av statens plikter etter Grunnloven § 100.

Publisert Sist oppdatert

Skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera mv.

NIM-H-2024-036
Høringsnotat - Skjult kameraovervåking (pdf) 122.93 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i straffeprosessloven som regulerer bruken av skjult kameraovervåking med mobile kameraer, inkludert droner, som en del av politiets etterforskning. NIM mener departementet på en grundig måte har redegjort for hvordan forslaget forholder seg til menneskerettighetene. NIM understreker viktigheten av klare kontrollmekanismer og rettssikkerhetsgarantier ved skjulte inngrep i privatlivet. NIM støtter at vilkårene til kameraovervåking differensierer basert på inngrepets karakter, herunder varighet, intensitet og sted.

Publisert Sist oppdatert

NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8

NIM-U-2024-001
Høringssvar - NIM-H-2024-032 (pdf) 141.31 KB

I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.

Et paradigmeskifte på klimaområdet

9. april 2024 slo EMD for første gang fast, i dommen i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits, at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Dommen utgjør et paradigmeskifte, fordi politikere i land som er part til EMK nå må sikre at de ivaretar menneskerettighetene på klimaområdet. Basert på grundige vurderinger av forholdet mellom jus og politikk, mener EMD at myndighetene må redusere sine klimagassutslipp substansielt, progressivt og umiddelbart og ha et rettslig rammeverk som sikrer slike utslippskutt. Samtidig har de et stort politisk handlingsrom i valget av ulike virkemidler for utslippskutt.

Sveits ble dømt for brudd på EMK fordi myndighetene ikke hadde kuttet nok utslipp, ikke vedtatt et karbonbudsjett eller liknende og heller ikke lovfestet klimamål for perioden mellom 2025 og 2030.

NIMs utredning og konklusjon

EMK gjelder som norsk lov, og regjeringen har varslet gjennomgang av dommen for å sikre at Norge oppfyller EMK. For å ivareta vårt rådgivningsmandat, har NIM utredet om norske myndigheter oppfyller plikten til å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer.

NIMs konklusjon er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK, sett i lys av EMDs vurderinger i KlimaSeniorinnen. Det er fire grunner til dette:

  1. På samme måte som Sveits har ikke Norge vedtatt et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett helt frem mot 2050 innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
  2. Norge har ikke utarbeidet tilstrekkelige mellomliggende klimamål i klimaloven og et veikart for hvordan utslipp skal kuttes i ulike sektorer helt frem mot 2050.
  3. Norske utslippskutt (9,1 %) er lavere enn Sveits sine utslippskutt (19 %). Selv om kvotekjøp hensyntas, indikerer dette at Norge ikke er i ferd med å omstille seg til et lavutslippssamfunn i tide.
  4. Norge har ikke avklart om eller hvordan klimamålene skal nås i samarbeid med EU fremover. Dette skaper usikkerhet om hvorvidt myndighetene vil handle raskt nok for å utvikle lovgivning og tiltak for å nå klimamålene i klimaloven.

NIM anbefaler

NIM anbefaler myndighetene å styrke klimaloven. Dette vil bidra til demokratisk forankring av klimapolitikken på Stortinget og forutsigbarhet for selskaper og individer, samt redusere risikoen for at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke ivaretas. Det vil dermed også redusere risikoen for eventuelle fremtidige klimasøksmål.

NIM anbefaler at klimaloven lovfester:

  • plikt til å fastsette et karbonbudsjett fram til 2050
  • bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045
  • årlige veikart fra regjeringen til Stortinget som redegjør for effekten av tiltak og status for oppfyllelsen av nasjonale klimamål
  • opprettelsen av et uavhengig klimaråd

Videre anbefaler NIM at:

  • det fastsettes en strategi for forholdsmessig fordeling av byrden ved å kutte nasjonale utslipp
  • myndighetene raskt avklarer innholdet i en eventuell ny klimaavtale med EU

Spørsmål?

Magnus Eide

Senior kommunikasjonsrådgiver

93882453 magnus.eide@nhri.no
Publisert Sist oppdatert

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg

NIM-H-2024-035
NIM - Høringssvar NOU 2024 8 Likestillingens neste steg (pdf) 144.48 KB
Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM har avgitt høringssvar til Kultur- og likestillingsdepartementet om NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport. NIM mener mange av utvalgets forslag til tiltak vil bidra til å styrke ivaretakelsen av menns menneskerettigheter. De følgende punktene oppsummerer hva NIM har lagt vekt på:

  • NIM støtter utvalgets forslag om en forsterket innsats mot selvmord, og vil særlig understreke behovet for arbeid rettet mot selvmord i norske fengsler. NIM anbefaler at det innføres regler om at selvmord og selvmordsforsøk i fengsel skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.
  • NIM støtter utvalgets forslag om å styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og behandlingstilbudene for innsatte i fengsler.
  • NIM støtter utvalgets forslag om å styrke hjelpetilbudet til personer som utsettes for ikke-familiær vold, men mener tilbudet også burde omfatte menn som utsettes for vold i nære relasjoner. NIM savner også forslag til tiltak i utredningen for å styrke menns krisesentertilbud. • NIM støtter utvalgets forslag om å styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner.
  • NIM støtter utvalgets forslag om en satsing på forskning som kan tette kunnskapshull om menns likestillingsutfordringer. NIM mener tiltaket kan bidra til økt kunnskap om de spesifikke likestillingsutfordringene menn møter i samfunnet og avdekke eventuelle rettighetsutfordringer.
  • NIM tar ikke stilling til utvalgets forslag om å innføre en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven, men redegjør for menneskerettslige sider knyttet til forslaget. Etter NIMs vurdering har myndighetene et menneskerettslig handlingsrom i dette spørsmålet.
Publisert