NOU 2022: 2 – Akademisk ytringsfrihet
NIM har skrevet høringsuttalelse om NOU 2022:2, om akademisk ytringsfrihet. NIM fremhever særlig at de ytringsutfordringene som utvalget har behandlet ikke bare er utfordringer for akademia, men også for resten av samfunnet. En styrket akademisk ytringsfrihet er derfor også av samfunnsmessig betydning. Dette gjelder både formidling, forskning og undervisning.
Brev om behov for offentliggjøring av begrunnelser for koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene
NIM har i dag sendt brev til flere departementer om vårt syn på behov for offentliggjøring av begrunnelser når regjeringen fatter beslutninger om koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene.
Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova
NIM er positive til forslaget om å innføre en generell bestemmelse i den nye opplæringsloven om elevens beste, og at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. NIM har også noen kommentarer til barns klageadgang. I høringssvaret kommer NIM også med noen merknader knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, retten til opplæring i kvensk eller finsk, samt retten til opplæring for barn på reise. NIM har også innspill til forslaget om å innføre hjemler for fysiske inngrep mot elever. NIM mener forslaget om å nekte videregående opplæring for barn over 16 år uten gyldig opphold, kan være i strid med prinsippet om barnets beste og diskrimineringsforbudet.
Forslag til forlengelse av midlertidige lover om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19
NIM har avgitt høringssvar til forslag til forlengelse av midlertidige lover om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Ettersom loven har en kompenserende funksjon i tilfelle skoler og barnehager stenges eller må begrense aktiviteten i medhold av smittevernloven eller covid-19-forskriften, mener NIM at loven bør videreføres så lenge slike vedtak kan være aktuelle. Vi ber imidlertid departementet vurdere om man på nåværende tidspunkt kan gjøre justeringer i forskriften gitt i medhold av loven, som åpner for større grad av hjemmeundervisning også når dette ikke er begrunnet i smittevern.
Forslag til nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående opplæring i Longyearbyen
NIM har avgitt høringssvar til høring om nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående skole i Longyearbyen. Etter NIMs oppfatning gjøres det ikke tilstrekkelige vurderinger av adgangen til å begrense menneskerettighetene på Svalbard, og mer spesifikt overfor barn. NIMs konklusjon er at forslagene, slik de foreligger nå, på flere punkter kan innebære en formell forskjellsbehandling som ikke i tilstrekkelig grad er legitimert, og at de dermed kan være i strid med barnekonvensjonen artikkel 2 nr. 1. NIM oppfordrer departementet til å foreta en grundigere vurdering av særlig dette spørsmålet, og i samme utredning også vurdere nærmere retten til opplæring etter Grunnloven § 109 og barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, samt rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser etter barnekonvensjonen artikkel 23 i lys av menneskerettslovens § 3.
Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning
Norges institusjon for menneskerettigheter ønsker samisk sykepleierutdanning velkommen. Utdanningen kan være et godt bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser om retten til den høyeste oppnåelige helsestandard. NIM har ingen merknader til forslaget.
Skriftlige innspill til Kunnskapsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter
I dette brevet kommer NIM med innspill til Kunnskapsdepartementet om rammene for undervisning om nasjonale minoriteter i lærerplaner og i lærerutdanningen. I lys av forpliktelsene etter rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og den klare anbefalingen fra Europarådets rådgivende komité, mener NIM at en eksplisitt henvisning til nasjonale minoriteter i forskriftene for lærerutdanningen bør vurderes. En nærmere undersøkelse av hvordan lærerutdanningene i praksis inkluderer nasjonale minoriteter i undervisningen og hvordan kompetansen om nasjonale minoriteter kan styrkes, vil videre være et positivt tiltak. Avslutningsvis peker NIM på behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter i befolkningen, og at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring. NIM anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer dette i forbindelse med utarbeidelse av nye læreplaner.
Om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper
NIM mener det er behov for grundigere utredning av forslagets betydning for samiske barnehager og samiske barn, siden lovforslagets § 39 a står i motsetning til barnehagelovens § 10 og kan være problematisk i forhold til lovens rammeplanforskrift.
Vedrørende involvering av barn og unge i utformingen av tiltak under covid-19-pandemien
Brev til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskapsminister Guri Melby, med kopi til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barneombudet.
Forslag til nye regler om hjemmeopplæring under koronapandemien
Kunnskapsdepartementet foreslår å gi en utvidet adgang til hjemmeopplæring også når det ikke er påkrevet av hensyn til smittevern. Ettersom forslaget om å gi en utvidet adgang til å gi deler av undervisningen som hjemmeundervisning ikke er direkte begrunnet i smittevern, mener NIM at forslaget krever nærmere begrunnelse. NIM mener også at en slik åpning må rammes inn av strengere vilkår enn etter forslaget, og at hensynet til sårbare elever bør vurderes særskilt og grundig.