I denne rapporten presenterer NIM funn fra en omfattende spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter, og etterlyser tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat mot, samt et betydelig kunnskapsløft om de samme gruppene.
I denne rapporten forklarer vi hva Metaverset er og kan bli, og hva det kan bety for menneskerettighetene. Rapporten er resultatet av et samarbeid mellom Teknologirådet og NIM.
Årbok om menneskerettigheter i Norge 2015 er et supplement til vår første halvårsmelding til Stortinget. Årboken redegjør for menneskerettighetenes stilling i Norge det siste året på grunnlag av dommer, dokumenter og publikasjoner som er relevante i et menneskerettslig perspektiv.
Metaverset og menneskerettigheter
Andrae, Anders S. G. (2022) Net global effect of digital – power and carbon. Conference, Future societies – digitalization and energy demand. Hentet fra: https://www.researchgate.net/publication/359267867_Net_global_effect_of_digital_-_power_and_carbon Ball, Matthew (2022) The Metaverse, And How it Will Revolutionize Everything. Liveright Publishing Corporation, New York. Brown, Sara (2022) What Second Life and Roblox can teach us about the metaverse. […]
Brev sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet 17. april.
Høringen gjelder forslag til endringer i ekteskapsloven som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett. Før departementet sendte saken på høring, ble det avholdt møte mellom NIM og barne- og familiedepartementet. NIM har i høringsrunden vist til våre tidligere innspill.
Dette er et sammendrag av rapporten «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder». Sammendraget er identisk med første kapittel i rapporten. Les hele rapporten «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder» her. Det rettslige vernet mot naturinngrep som følger av folkeretten og norsk rett, er ikke sterkt nok til å hindre at stadig nye områder […]
NIM har skrevet et innspill til straffelovrådet hvor vi gjør rede for hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivning på straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd og en såkalt «samtykkelov». Et menneskerettslig krav er at individets fysiske og psykiske integritet og seksuelle selvbestemmelsesrett må sikres ved at ufrivillig seksuell omgang er kriminalisert i nasjonal lovgivning. Det er også klart, etter menneskerettighetene, at det ikke kan kreves fysisk motstand for at noe skal anses som voldtekt. Samtidig setter ikke menneskerettighetene spesifikke krav til hvordan lovteksten utformes for å ivareta disse menneskerettslige kravene. Videre er det et ufravikelig krav at det fremgår rimelig presist av lovgivningen hvilke handlinger som dekkes av straff. NIM mener menneskerettighetene tilsier at det er behov for at straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd endres slik at de i større grad fanger opp ufrivillig seksuell omgang. Situasjoner der en person verbalt eller gjennom annen kommunikasjon har avvist den seksuelle omgangen, er slik NIM ser det ikke tilstrekkelig dekket i dagens straffelovgivning.
Vaksinasjon og menneskerettigheter
3.1. Oversikt I Europeiske stater er det ulik praksis rundt vaksinasjon og plikt/tvang. I 2010 hadde 15 europeiske land ingen pålegg om vaksiner (Danmark, Sverige, Norge, Irland, Finland, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Irland m.fl.). For noen av landene har dette endret seg, særlig for Tyskland og Frankrike. Det er særlig i Sentral- og Øst-Europa at vaksiner […]
NIM meiner det er positivt at ein gjennom forslaget til ny lov tek sikte på å korte ned sakshandsamingstida for valdsofferskadebot, mellom anna ved å innføre automatisk utbetaling av idømde skadebotkrav. NIM stiller seg likevel kritisk til forslaget om å innføre ein hovudregel om dom eller rettsforlik for å kunne søkje om valdsofferskadebot, og etterlyser ei grundigare vurdering av om forslaget er i tråd med Noreg sine plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.