NIM synes at valglovutvalget har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Våre merknader i denne høringsuttalelsen knytter seg til utvalgets drøftelse av tilgjengelighet og tilrettelegging, endringene i klageordningen for valgtvister og den foreslåtte beredskapshjemmelen i Grunnloven. NIM stiller seg positive til opprettelsen av en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister, og støtter forslaget om ny bestemmelse i Grunnloven om fravikelse av Grunnlovens regler om Stortingsvalg ved ekstraordinære forhold. Vi mener at nettopp praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er egnet til å fastlegge noen generelle utgangspunkter for når en situasjon er «ekstraordinær», samtidig som kriteriet om at en vesentlig del av velgerne er forhindret eller vil bli forhindret fra å stemme avgrenser anvendelsen og vil kunne bidra til å forhindre misbruk.
NIM mener at utvalget i høringsnotatet har lagt et godt og solid grunnlag for en ny sivilombudslov. Loven er et viktig verktøy for at Sivilombudet skal kunne oppfylle sitt mandat om å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Lovforslaget gir også en hensiktsmessig ramme rundt Sivilombudets funksjon som en viktig lavterskelordning der individene kan henvende seg. Vi støtter forslaget om å innta i loven at ombudet kan bistå og veilede klagere i å få utformet klager. Dette er etter vårt syn særlig viktig for å sikre alle en likeverdig tilgang til klageordningen, og vi viser særlig til de barrierene som ulike grupper som funksjonshemmede, urfolk m.m. kan oppleve i møte med det offentlige. Vi kommenterer i denne høringsuttalelsen noen elementer i lovforslaget.
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forslag til lovendringer som i hovedsak dreier seg om straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. NIM støtter noen av forslagene som blant annet handler om klageadgang og oppnevning av midlertidig verge, men etterlyser mer utførlige menneskerettslige vurderinger i flere av forslagene.
NIM har avgitt høringsuttalelse om Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5. NIM fremholder at utredningen drøfter menneskerettslige spørsmål på en god og utførlig måte. Vi er også positive til den generelle styrkningen av rettshjelpsordningen som er foreslått. Vi er samtidig bekymret for om lovforslaget på en tilstrekkelig måte fanger opp de sårbare grupper som vil kunne ha krav på rettshjelp direkte forankret i menneskerettighetene. Alternativer til en advokatbasert modell kunne med fordel kunne vært utredet nærmere. NIM støtter utvalgets vurderinger av innsattes behov for rettshjelp. I tillegg til utvalgets forslag om en advokatordning, mener NIM innsatte bør gis rett til rettshjelp ved enkelte inngripende vedtak som utelukkelse fra fellesskapet og tvangsmidler. Flere menneskerettigheter vil kunne angå miljø, og det ville være en fordel om folkerettslige forpliktelser til å begrense sakskostnader i slike saker var blitt løftet frem og vurdert.
NIM har i denne rapporten kartlagt hvordan menneskerettighetene har vært ivaretatt ved myndighetenes håndtering av utbruddet og håndteringen av covid-19.
NIMs synspunkter på NOUen knytter seg særlig til forslagets sider til foreningsfriheten slik denne menneskerettigheten blant annet er forankret i Grunnloven § 101, EMK artikkel 11 og SP artikkel 22. NIM synes at utvalget har foretatt grundige vurderinger og redegjort godt for de menneskerettslige rammene foreningsfriheten setter for en eventuell kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Det er ikke NIM sin oppgave å uttale seg om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle statens menneskerettslige forpliktelser. I høringsuttalelsen pekes det på momenter som vil ha betydning for vurderingen som må gjøres av nødvendighet når staten gir regler som utgjør et inngrep i foreningsfriheten.
NIM mener at det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023 eksplisitt bør ha en ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.
NIM ber i dette brevet Justiskomiteens medlemmer om å vurdere å foreslå grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. NIM mener dette vil bidra til å styrke forutberegneligheten og potensielt rekkevidden av menneskerettighetsbeskyttelsen i Norge.
