Prop. 42 L (2023-2024) Endringer i straffeloven mv (påvirkning fra fremmed etterretning)
Det skal være muntlig høring i Stortingets justiskomite om lovforslaget den 27. februar. I forkant av høringen har NIM skrevet en uttalelse til komiteen om forslagets menneskerettslige sider. Etter NIMs syn bør forslaget rammes bedre inn for å sikre at det straffebelagte forbudet ikke får en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, akademisk og diplomatisk virksomhet, samt kommersiell virksomhet. NIM har også enkelt konkrete forslag til slik innramming.
Gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer – forslag til endringer i straffeprosessloven (unntak fra lengstefristen for begjæring av gjenåpning i sivile saker)
NIM ser positivt på at gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt. Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.
Forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene
NIM har sent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forkant av deres behandling av forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. NIM mener dette er viktige forslag som vil trygge domstolenes uavhengighet, og anbefaler derfor at forslagene bør vedtas.
Forslag om begrensnings- og derogasjonsadgang i Grunnloven
NIM har send et høringsinnspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel.
Innspill til Rushåndhevingsutvalget
NIM har avgitt innspill til Rushåndhevingsutvalget. NIM nevner flere menneskerettslige spørsmål som bør vurderes, blant annet vern mot selvinkriminering og bruk av overskuddsinformasjon. Videre gir vi innspill definisjonen av «rusmisbruker» i tilfeller der rusbruken har sin årsak i en funksjonsnedsettelse og om spørsmålet om funksjonsnedsettelsens betydning for straffefastsettelsen.
Høringsuttalelse – Prop. 124 L (2022-2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)
Faste beløpsgrenser mv – og menneskerettslige avveininger Norges institusjon for menneskerettigheter har ikke kommentarer til forslaget om ny modell for behovsprøving som sådan, eller forslag til generelle beløpsgrenser. Det kan neppe utledes selvstendige krav til rettshjelp av menneskerettighetene. Det er også anledning til å oppstille nasjonale vilkår for rettshjelp. I visse tilfeller er imidlertid rettshjelp […]
Spørsmål om atskillelse av tjenestepersoner i politiet under etterforskning av dødsfall mv
NIM har besvart stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unnelands epost datert 4. oktober 2023 med spørsmål om det er riktig at det kan innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 dersom tjenestepersoner ikke holdes atskilt før avhør. Det spørres også om hvilke reparasjonsforplikelser staten kan ha dersom en slik plikt til adskillelse eventuelt er brutt.
NOU 2023: 11 Raskt og riktig
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 11 Raskt og riktig, der utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. NIM gir innspill til hvordan man kan sikre reell tilgang til domstolsbehandling innen rimelig tid i saker om trygdeytelser. NIM er bekymret for at det høye kostnadsnivået for advokatbistand, samt at risikoen for å bli idømt motpartens sakskostnader i praksis hindrer gjennomføring av retten til domstolsprøving for sårbare grupper. Videre gir NIM innspill til hvordan Trygderettens uavhengighet kan ivaretas. Endelig gir NIM innspill til behovet for reguleringen av brukerens opplysningsplikt overfor NAV og veiledning til brukeren om rekkevidden av denne. Opplysningsplikter har en side til retten til privatliv og kan også i noen tilfeller reise spørsmål om individets vern mot selvinkriminering i straffesaker.
Forslag til endringer i offentleglova m.m. – innsyn i journalinnføringer m.m. som gjelder organinterne dokumenter
NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til endringer i offentleglova, og forskrifter, om at det ikke skal være nødvendig å journalføre organinterne dokumenter. NIM er kritisk til forslaget, og peker på at flere konsekvenser ikke er drøftet. NIM fremheve at dette ikke bare er et forvaltningsrettslig spørsmål, manglende journalføring kan også ha betydning for medienes arbeid, for parters mulighet til bevisførsel i domstolene og for øvrig kontrollvirksomhet.
Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
NIM har avgitt høring om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. NIM mener en rekke av endringene som departementet foreslår vil bidra en mer betryggende menneskerettslig oppfyllelse. Vi har likevel kommentarer til noen av temaene i forslaget. Våre merknader gjelder særlig reguleringen av innsattes mulighet til fellesskap og utetid fra celle, utelukkelse fra fellesskapet, bruk av makt og tvangsmidler samt begrunnelser ved slik utelukkelser og tvangsmidler. Her mener vi at en senere proposisjon bør utdype de menneskerettslige sidene ved forslaget, og at lovutkastet på noen punkter bør vurderes justert for i større grad å reflektere og oppfylle disse menneskerettslige forpliktelsene.