NIM har levert inn en report som følge til Norges egen rapport om implementering av Århuskonvensjonen i Norge. NIM peker på flere områder der det er risiko ved dagens norske praksis, og stiller særlig spørsmål ved hvorvidt både regelverk og praksis knyttet til sakskostnader ved miljøsaker for domstolene er i tråd med konvensjonens krav.
I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.
NIM ferdigstilte den 9. august 2023 en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.
På bakgrunn av en henvendelse fra Sonja Victorias Stiftelse har NIM sett på hvilke krav som kan stilles til utformingen av offentlige bygg, for eksempel sykehus, når det gjelder utredningen av forholdet til barns rettigheter.
NIM har utredet hvilke plikter myndighetene har til å gi et overnattingstilbud til bostedsløse som befinner seg på territoriet. Vi mener det er grunn til å vurdere nærmere om tilbudene som finnes i Oslo sikrer oppfyllelse av menneskerettighetene.
NIM har utredet adopsjonslovens regler om stebarnsadopsjon i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8. NIMs vurdering er at det norske lovverket fremstår godt egnet til å ivareta de kravene som stilles for stebarnsadopsjon etter praksis fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
NIM har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utredet det menneskerettslige handlingsrommet for spørsmålet om et forbud mot søskenbarnekteskap i norsk rett.
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.