NIM har sendt brev til Norsk redaktørforening med forslag om å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet. En grunnlovfesting vil kunne styrke medienes rolle og verne den redaksjonelle uavhengigheten mot skiftende politiske strømninger.

Verden er inne i en turbulent tid, med kriger, konflikter og polarisering. I mange land utsettes både domstoler, akademia og medier for stadig sterkere press. Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan bygges ned innenfra, skritt for skritt. Fremveksten av KI og sosiale medier kan forsterke disse farene.

I enkelte land er undergraving av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av disse prosessene som underminer våre samfunn. Påvirkningen av mediene kan skje i form av direkte diktat, men også i form av press som fører til selvsensur.

Den redaksjonelle uavhengigheten beskytter mot overstyring fra eiere. Dermed kan ikke politiske eller kommersielle aktører kjøpe opp og påvirke mediene til å fremme sine egne interesser. Siden 1953 har vi i Norge hatt Redaktørplakaten, og i 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet for første gang. Prinsippet ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020. I Norge har vi en fri og uavhengig presse, mye takket være denne reguleringen.

Uavhengigheten kan likevel uthules av øyeblikkets politiske flertall, dersom et sittende Storting får flertall for å endre medieansvarsloven.

NIM ønsker derfor å diskutere om prinsippet om redaksjonell uavhengighet skal grunnlovsfestes. Ved å plassere vernet i Grunnloven beskytter man i tillegg mot myndighetene, ved at politiske flertall ikke kan endre spillereglene uten å gå den tungvinte veien om å endre Grunnloven.

I brevet drøfter NIM ulike spørsmål knyttet til en grunnlovfesting – hvorvidt det er noe til hinder for å vedta en slik regel, regulering av privates rettsforhold i Grunnloven og hvor i Grunnloven en slik lovregel eventuelt kan plasseres.

Les NIMs brev til redaktørforeningen her