Endring i Klimaloven – Klimamål for 2035

NIM-H-2025-027
Skriftlig innspill til Stortinget - Endring i Klimaloven – Klimamål for 2035 (pdf) 101.61 KB

NIM har sendt skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av nytt klimamål for 2035. NIM trekker særlig frem nyere utvikling i rettspraksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol og peker på behovet for at

  1. klimamålet må baseres på et budsjett basert på Norges rettferdige andel av gjenværende utslipp under Parisavtalen
  2. klimamål må ikke dytte byrden ved omstilling over på fremtidige generasjoner
  3. at det i disse tider er viktig at Norge står opp for og tar ansvar for folkeretten, særlig Parisavtalen

NIM foreslår redaksjonell uavhengighet i Grunnloven

NIM har sendt brev til Norsk redaktørforening med forslag om å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet. En grunnlovfesting vil kunne styrke medienes rolle og verne den redaksjonelle uavhengigheten mot skiftende politiske strømninger.

Verden er inne i en turbulent tid, med kriger, konflikter og polarisering. I mange land utsettes både domstoler, akademia og medier for stadig sterkere press. Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan bygges ned innenfra, skritt for skritt. Fremveksten av KI og sosiale medier kan forsterke disse farene.

I enkelte land er undergraving av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av disse prosessene som underminer våre samfunn. Påvirkningen av mediene kan skje i form av direkte diktat, men også i form av press som fører til selvsensur.

Den redaksjonelle uavhengigheten beskytter mot overstyring fra eiere. Dermed kan ikke politiske eller kommersielle aktører kjøpe opp og påvirke mediene til å fremme sine egne interesser. Siden 1953 har vi i Norge hatt Redaktørplakaten, og i 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet for første gang. Prinsippet ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020. I Norge har vi en fri og uavhengig presse, mye takket være denne reguleringen.

Uavhengigheten kan likevel uthules av øyeblikkets politiske flertall, dersom et sittende Storting får flertall for å endre medieansvarsloven.

NIM ønsker derfor å diskutere om prinsippet om redaksjonell uavhengighet skal grunnlovsfestes. Ved å plassere vernet i Grunnloven beskytter man i tillegg mot myndighetene, ved at politiske flertall ikke kan endre spillereglene uten å gå den tungvinte veien om å endre Grunnloven.

I brevet drøfter NIM ulike spørsmål knyttet til en grunnlovfesting – hvorvidt det er noe til hinder for å vedta en slik regel, regulering av privates rettsforhold i Grunnloven og hvor i Grunnloven en slik lovregel eventuelt kan plasseres.

Les NIMs brev til redaktørforeningen her

Prop. 112 L (2024-2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk)

NIM-H-2025-026
NIM-H-2025-026 (pdf) 143.75 KB

NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets justiskomité. Komiteen skal behandle Prop. 112 L (2024-2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), og NIM vil også delta på den muntlige høringen. I høringsinnspillet understreker NIM viktigheten av å arbeide mot stigma som følge av straff for narkotika til eget bruk, for å realisere retten til helse. NIM har også merknader til definisjonen av rusmiddelavhengighet, bruk av tvangsmidler og reaksjonsordningen for barn som bruker ulovlige rusmidler.

Grunnlovfesting av redaksjonell uavhengighet

NIM-B-2025-013
NIM-B-2025-013 (pdf) 243.18 KB

NIM har sendt brev til Norsk redaktørforening med forslag om å grunnlovsfeste prinsippet om redaksjonell uavhengighet. En grunnlovfesting vil kunne styrke medienes rolle og verne den redaksjonelle uavhengigheten mot skiftende politiske strømninger.

Innspill til Stortingets familie- og kulturkomite – Prop. 83 L (2024-2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)

NIM-H-2025-025
Endringer i barnevernsloven mv. innspill til Stortinget NIM (pdf) 231.25 KB

NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i barnevernsloven – Prop. 83 L (2024-2025). I innspillet løfter NIM et utvalg av problemstillinger med særlig menneskerettslig relevans, blant annet maktbruk overfor barn på institusjon og det nye tiltaket varig opphold i fosterhjem. NIM anbefaler blant annet en tydeligere innrammet lovtekst, og presiseringer i innstillingen.

Human rights defenders working on climate change and a just transition in Norway

NIM-B-2025-014
Written statement on HRDs working on climate in Norway (pdf) 206.44 KB

NIM har sendt et skriftlig innspill til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere om situasjonen for de som arbeider med klimaendringer og rettferdig omstilling i Norge. I innspillet fremhever vi positive trender, og peker på noen utfordringer vi har observert for organisasjoner som jobber med klima og menneskerettigheter i Norge. NIM anbefaler å (i) redusere sakskostnader og sikre at kostnadene er forutsigbare for partene, (ii) sikre bedre tilgang på miljøinformasjon og (iii) opprettelse av en miljøklagenemd.

Prop. 117 L (2024-2025) Lov om barn og foreldre (barnelova)

NIM-H-2025-024
Høringsuttalelse - Prop. 117 L (2024-2025) Lov om barn og foreldre (barnelova) (pdf) 134.51 KB

NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomite i forbindelse med høring av Prop. 117 L (2024-2025) Lov om barn og foreldre (barnelova). Forslaget følger i stor grad opp Barnelovutvalgets vurderinger i NOU 2020: 14 Ny Barnelov. Til barnets beste, der NIM også avga høringssvar. Generelt mener NIM at proposisjonen inneholder grundige menneskerettslige vurderinger. I innspillet kommenterer vi forslaget om frist for midlertidige avgjørelser nærmere. I tillegg gir vi anbefalinger til Stortinget i forbindelse med regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak knyttet til beskyttelse av barn mot vold eller overgrep ved samvær der samværsforelderen er straffedømt.

Ung ytring 2030

Bakgrunn

Ung ytring 2030 er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk PEN, Human-Etisk Forbund, Fritt Ord og NIM, som skal sette agendaen for unges ytringsfrihet de neste fem årene. Norsk PEN og Fritt Ord sto bak Ungdommens ytringsfrihetsråd i 2021 som var inspirasjonen til Ung ytring 2030.

Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DnB.

Prosjektbeskrivelse

Ung Ytring 2030 er en nasjonal satsning på unges ytringsfrihet, av og for unge. I et unikt samarbeid mellom ulike aktører som alle jobber og brenner for ytringsfrihet og demokrati, skal prosjektet styrke ungdommer og unge voksne i møte med egne og andres meninger og gi unge trening i å bruke stemmen sin, tåle tøffe diskusjoner, og å skille mellom uenighet, krenkelser og hets. Prosjektet skal bidra til økt bevissthet om ulike måter å bruke stemmen sin på, og sørge for at flere får positive opplevelser med å ytre seg.

Ung Ytring 2030 skal samle kunnskap om hva som er viktig for unge, hvilke utfordringer unge møter når de bruker stemmen sin, og hvilke løsninger som trengs. Prosjektet skal sørge for at de som jobber med unge skjønner mer av unges utfordringer, og at beslutningstakere med makt lytter til unges perspektiv.

Ung Ytring 2030 skal:

  • kartlegge unges ytringsfrihet gjennom ung ytring-råd
  • levere årlige nasjonale statusrapporter om ung ytring
  • være en plattform for unge ytrere
  • styrke medias evne til å få fram unge perspektiver
  • tilby undervisningsopplegg om ytringsfrihet
  • skape et nettverk av unge ytrere som løfter frem flere unge stemmer

Ung Ytring 2030 ble lansert 29. april med en stor konferanse på Sentralen i Oslo.

Les mer om prosjektet på ungytring.no

Prosjektperiode

Ung Ytring skal i vare frem til 2030.

Kontaktpersoner i NIM

Vidar Strømme

Fagdirektør

90578149 vidar.stromme@nhri.no

Vilde Jalleni Tennfjord

Seniorrådgiver

vilde.tennfjord@nhri.no

Even Sebastian Skallerud

Rådgiver

93461222 even.skallerud@nhri.no

Forslag til endringar i lov og forskrift om ordning med brukarrom for inntak av narkotika

NIM-H-2025-023
NIM høringssvar NIM-H-2025-023 (pdf) 78.75 KB

NIM har levert høringssvar til Forslag til endringar i lov og forskrift om ordning med brukarrom for inntak av narkotika. NIM har ikke konkrete merknader til de foreslåtte lov- eller forskriftsendringene, men støtter målsetningen om å gjøre skadereduserende tiltak mer tilgjengelige for en større krets av rusbrukere.

Endringer i integreringsloven mv.

NIM- H-2025-021
NIMs høringsinnspill – endringer i integreringsloven mv. (pdf) 81.61 KB

NIM har gitt høringsinnspill til endringer i integreringsloven mv. NIM kommenterer en av de foreslåtte endringene i integreringsloven, nemlig utvidelse av aldergruppen med rett og plikt for introduksjonsprogram fra 55 til 60 år. Vi påpeker at en utvidelse av aldersgrensen også kan bidra til større sjanse for å komme ut av voldsrelasjoner for gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet og dermed bidra til oppfølging av menneskerettighetene.