På et overordnet nivå mener NIM at de foreslåtte regelendringene på en bedre måte vil ivareta de strenge vilkår som gjelder for fengsling av barn enn det gjeldende regelverket. På enkelte punkter mener NIM imidlertid at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretar våre folkerettslige forpliktelser.
Forslaget styrker barns rettigheter på flere områder. NIM særlig positive til økt rettighetsfesting for barn. Videre er det en fordel at regler om tvangsbruk på barnevernsinstitusjoner flyttes fra forskrift til lov. Forslaget gir bedre prosessuelle garantier for både barn og foreldre. Forslaget styrker også barn med minoritet- eller urfolksbakgrunns rettigheter hva gjelder kultur, religion og språk.
NIM har sendt sitt innspill til arbeidsgruppen som møtes i et formøte for å utarbeide saksliste, som en del av forberedelsene til høringen av Norges 9. periodiske rapport om gjennomføring av kvinners menneskerettigheter (CEDAW). De problemstillinger som tas opp er: likestilling- og diskriminering; ny utredningsinstruks; samiske kvinner og helse; kvinner i fengsel; menneskerettigheter til eldre.
Vårt anbefalinger er at et eventuelt dataovervåkingssystem er i samsvar med gjeldende konstitusjonelle og menneskerettslige regler, som legger rettslig bindende begrensninger for hvilke inngrep etterretningstjenesten kan foreta overfor borgerne.
NIM ser det som positivt at regjeringen ønsker å styrke barns rettsstilling i Norge og igangsette tiltak som er egnet til å beskytte barn mot vold og overgrep. Vi stiller imidlertid spørsmål ved de virkemidler som foreslås.
Grunnloven er aktuell som aldri før. Med sitt nye menneskerettighetskapittel har vår høyeste rettskilde fått enda større betydning for enkeltmennesket. Kapitlets innledningsbestemmelse, Grunnloven § 92, har, sin korte levetid til tross, rukket å bli gjenstand for diskusjon og flere tolkninger. I dag har Høyesterett i plenum avsagt en dom som avklarer et helt sentralt spørsmål om hva Grunnloven § 92 betyr for statusen til menneskerettighetstraktater Norge er bundet av.
På generelt grunnlag støtter vi målsettingen om er mer effektiv håndheving på diskrimineringsområdet.
Saken var at norske myndigheter i samme sak hadde ilagt både tilleggsskatt på 30 %, og domfelt til fengsel. Dette er første gang Norge har vunnet en sak i EMDs storkammer, som kun behandler noen få prinsipielle saker hvert år.
I anledning den muntlige høringen om ratifiseringen den 17. november 2015, inngir NIM med dette våre tre hovedargumenter for hvorfor Norge bør ratifisere de tre tilleggsprotokollene.
I denne høringsuttalelsen vil vi peke på enkelte aspekter ved endringsforslaget som det ut fra menneskerettslig perspektiv kan være grunn til å være oppmerksom på i det videre arbeidet.