Innspill til ny stortingsmelding om straffegjennomføring
NIM har avgitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om ny stortingsmelding om straffegjennomføring. NIM har i en årrekke fremmet anbefalinger til myndighetene om innsatte i fengsel. Disse står fast. Soningsforholdene i norske fengsler medfører en rekke menneskerettighetsutfordringer, særlig knyttet til isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse av personer med utviklingshemming og psykisk syke innsatte. Problemene har strukturelle og økonomiske årsaker, i tillegg til mangler ved regelverk og retningslinjer. Også mangel på sosial kontakt forsterker utfordringene til innsatte med psykiske lidelser. Dette krever langsiktige tiltak og
prioriteringer som går utover det kriminalomsorgen kan løse alene. I vårt innspill her konsentrerer vi oss om en mer rettighetsbasert tilnærming til straffegjennomføring i sin alminnelighet og går nærmere inn på spørsmål knyttet til medmenneskelig kontakt og ytringsfrihet, som inkluderer retten til å motta informasjon. Videre behandler vi forholdene varetektsinnsatte særskilt, der vi mener det er behov for en gjennomgang for å styrke deres rettigheter.
Endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom)
NIM har avgitt høringsuttalelsen til forslag om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom). NIM vurderer ivaretakelse av barnekonvensjonen og EMK ved ungdomsstraffen
Endring i straffegjennomføringsforskriften, påtaleinstruksen, politiregisterforskriften og forskrift om konfliktrådsbehandling (gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff mv.)
NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet.
Innspill til Rushåndhevingsutvalget
NIM har avgitt innspill til Rushåndhevingsutvalget. NIM nevner flere menneskerettslige spørsmål som bør vurderes, blant annet vern mot selvinkriminering og bruk av overskuddsinformasjon. Videre gir vi innspill definisjonen av «rusmisbruker» i tilfeller der rusbruken har sin årsak i en funksjonsnedsettelse og om spørsmålet om funksjonsnedsettelsens betydning for straffefastsettelsen.
Høring om endringer i utlendingsloven – utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til departementets forslag til endringer i utlendingsloven om utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. I høringssvaret supplerer NIM departementets redegjørelse for de menneskerettslige sidene forslagene reiser. Videre kommenterer vi betydningen av returvernet for adgangen til internering med sikte på utsendelse og gir innspill til behovet for å vurdere revisjon av reglene for behandlingen av sikkerhetssaker, herunder reglene om oppnevning av særskilt advokat.
Retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Riksadvokatens retningslinje for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. NIM fremholder blant annet at barn må gis offentlig oppnevnt forsvarer i flere saker. Videre fremholder NIM at det er vanskelig å se at sårbare barn gjennomgående kan ivaretas forsvarlig uten en ordning der de enten avhøres på barnehusene eller av fagpersoner med slik kompetanse som barnehusene besitter. NIM gir også innspill til retningslinjens virkeområde, med tanke på hvordan man skal avgjøre om en person er 18 år og om forholdet til CRPD.
Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
NIM har avgitt høring om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. NIM mener en rekke av endringene som departementet foreslår vil bidra en mer betryggende menneskerettslig oppfyllelse. Vi har likevel kommentarer til noen av temaene i forslaget. Våre merknader gjelder særlig reguleringen av innsattes mulighet til fellesskap og utetid fra celle, utelukkelse fra fellesskapet, bruk av makt og tvangsmidler samt begrunnelser ved slik utelukkelser og tvangsmidler. Her mener vi at en senere proposisjon bør utdype de menneskerettslige sidene ved forslaget, og at lovutkastet på noen punkter bør vurderes justert for i større grad å reflektere og oppfylle disse menneskerettslige forpliktelsene.
Anmodning om en forsterket fellesskapsavdeling for kvinner og en helhetlig undersøkelse av situasjonen til kvinnelige innsatte med helse- og omsorgsbehov
I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ber NIM sammen med LDO og Advokatforeningen anmodet myndighetene om å bedre den alvorlige situasjonen for kvinnelige innsatte med helse- og omsorgsbehov, spesielt den akutte situasjonen ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt. I brevet etterlyses tre tiltak: 1: Behovet for en permanent, forsterket fellesskapsavdeling for kvinner; 2: behovet for en kartlegging av behov for straffavbrudd på grunn av enkteltinnsattes helsetilstand; 3: behovet for en helhetlig undersøkelse av situasjonen kvinner i norske fengsler.
NIM ønsker muntlig høring om kvinnelige innsattes soningsforhold
NIM har sendt brev til Stortingets justiskomite og bedt om en muntlig høring i tilknytning til representantforslag Dokument 8:152 S (2022–2023).
NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.
Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.