Publikasjoner

Avgrens utvalget

Publikasjoner
Publikasjoner
Mottakere
Mottakere
      Tema
      Tema
      Velg tidsperiode
      Velg tidsperiode

      Søk etter publikasjonsnummer

      Les mer om nummereringssystemet her.

      Viser 161–170 av 733 treff.
      Fasaden på Høyesteretts hus i Oslo.

      Ny dom i Høyesterett om sivil ulydighet

      31. mars avsa Høyesterett en ny dom om sivil ulydighet og vernet etter Grunnloven og EMK. Dommen gir avklaringer om hvor sterkt myndighetene kan reagere mot fredelige demonstrasjoner, og frifinner miljøaktivisten.

      Lov om opphevelse av eldreombudsloven

      NIM har avgitt skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 56 L (2022-2023) om forslag til lov om opphevelse av eldreombudsloven. Ettersom avviklingen av Eldreombudet følger Stortingets budsjettvedtak, har ikke lovforslaget tidligere vært på høring. I innspillet kommenterer NIM forslaget på prinsipielt grunnlag. NIM anser det som uheldig at Eldreombudet legges ned, ettersom nedleggelsen gjør at eldre i Norge mister en helhetlig og uavhengig ordning som arbeider spesielt for å ivareta deres rettigheter. Dermed er det spesielt viktig at myndighetene sørger for at det iverksettes tiltak for å styrke eldres rettssikkerhet i tiden fremover.

      Til: Stortingets helse- og omsorgskomité
      NIM-H-2023-016

      Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphald for personar under 50 år i sjukeheim mv.)

      Lovforslaget inneberer å lovfeste at ein kommune ikkje kan busetje personar under femti år i sjukeheim eller tilsvarande bustad som er særleg tilrettelagt for heildøgns tenester rekna for eldre. Forslaget medfører ikkje eit absolutt forbod mot å busetje yngre personar i sjukeheim mv., men dersom ein skal gjere det må personen, eller eventuelt ein pårørande, samtykke til busetjinga. NIM ynskjer i utgangspunktet forslaget velkomen, og støtter føremålet med forslaget om å hindre at personar vert flytta til sjukeheimar og tilsvarande bustadar mot viljen deira. NIM saknar likevel nærare menneskerettslege vurderingar i delar av forslaget, og særleg av CRPD artikkel 19.

      Til: Helse- og omsorgsdepartementet
      NIM-H-2023-015

      Endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn

      NIM har avgitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets høring om endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn. Etter NIMs syn er utkastet til bestemmelsen for tvetydig og skjønnsmessig. NIM mener at ved vedtak om utvisning som rammer barn der det foreligger langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra en av sine nærmeste omsorgspersoner eller andre forhold som kan innebære at barnet vil være særlig sårbart for familiesplittelse, bør det gis en rett til at saken skal behandles i nemndmøte. Vi skisserer i høringsuttalelsen et alternativt forslag til forskriftsregulering.

      Til: Justis- og beredskapsdepartementet
      NIM-H-2023-014

      Høring i KlimaSeniorinnen mot Sveits i EMD

      NIM ved fagdirektør Jenny Sandvig holdt 29. mars tredjepartsinnlegg for EMD i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa. Se opptak av høringen her.

      NIMs årsmelding for 2022

      I dag overleverte NIM årsmeldingen for 2022 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Årsmeldingen inneholder anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken og soningsforhold i norske fengsler.

      DOK6-2022-2023
      Bygning i postmodernistisk stil, med mye glass og metal som utgjør tre silyndriske moduler.

      Historisk klimahøring i EMD

      Onsdag 29. mars i Strasbourg holder storkammeret i EMD en høring i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. NIM vil holde innlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa, som tredjepart.

      NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven

      NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.

      Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.

      Til: Justis- og beredskapsdepartementet
      NIM-H-2023-013